Hun var datter av disponent Johannes Andersen Hvalstad (1832–1922) og Marie Agnete Bjørnstad (1844–1922).[4] Faren drev Lillestrøm Dampsag og Høvleri.[5]
Hvalstad malte portretter, interiører og landskap, men med årene avtok hennes interesse for maleriet som uttrykksform. Etter foreldrenes død i 1922 reiste hun til fajansebyen Faenza i Italia på anbefaling fra Henrik Sørensen (1882–1962). Sørensen var en ivrig samler av fajanse. Tilbake i Norge startet hun eget keramikk-verksted på sin eiendom Lilleborg på Bestum i Oslo. Året etter fikk hun med seg Lilli Scheel (1898–1980) som kompanjong. Frem til Hvalstads død i 1962 holdt Hvalstad og Scheel årvisse utstillinger i Kunstnernes Hus og andre steder. De to keramikerne hadde en arbeidsfordeling der Hvalstad var formgiveren mens Scheel stod for detaljene. De hadde ansatt en dreier som dreide opp korpusarbeidene. Både Hvalstad og Scheel stod utførte dekorasjoner før brenningen av godset. Motivene var hovedsakelig blomster og andre naturalistiske dekorer; med andre ord skilte deres motivkrets seg i stor grad fra samtidens typisk funksjonalistiske dekor, som var preget av geometriske former og linjer. Hvalstad og Scheel reiste også en del i Frankrike, og dro til Italia på studietur i 1937. Deres arbeider ble kalt «Scheel og Hvalstad-keramikk». Scheel fortsatte verkstedsdriften etter Hvalstads død i 1962, og produserte keramikk frem til sin død 1990.
Faren Johannes Andersen Hvalstad (1832–1922), malt på Bestum i 1910
Mora Marie Agnete Bjørnstad (1844–1922), malt i 1910
^Det var Kristen Holbø, Halfdan Egedius, Lars Jorde, Thorvald Erichsen, Alfred Hauge, Oluf Wold-Torne, Alice Pihl, Johanna Bugge og Kris Torne (kona til Oluf).