PROFILPELAJAR.COM

Artikkelen inngår i serien om Oldtidens Egypt

Egyptisk kronologi

Liste over faraoer

Førdynastisk tid

Protodynastisk tid

Tidlig dynastisk tid
1. egyptiske dynasti 2. egyptiske dynasti
Det gamle rike
3. egyptiske dynasti 4. egyptiske dynasti 5. egyptiske dynasti 6. egyptiske dynasti
Første mellomepoke
7. egyptiske dynasti 8. egyptiske dynasti 9. egyptiske dynasti 10. egyptiske dynasti 11. egyptiske dynasti (Kun i Teben)
Mellomriket
11. egyptiske dynasti (Hele Egypt) 12. egyptiske dynasti 13. egyptiske dynasti 14. egyptiske dynasti
Andre mellomepoke
15. egyptiske dynasti 16. egyptiske dynasti 17. egyptiske dynasti
Det nye rike
18. egyptiske dynasti 19. egyptiske dynasti 20. egyptiske dynasti
Tredje mellomepoke
21. egyptiske dynasti 22. egyptiske dynasti 23. egyptiske dynasti 24. egyptiske dynasti 25. egyptiske dynasti
Senepoken
26. egyptiske dynasti 27. egyptiske dynasti (persisk) 28. egyptiske dynasti 29. egyptiske dynasti 30. egyptiske dynasti 31. egyptiske dynasti(persisk)
Gresk-romersk Egypt
Ptolemeerne Romersk Egypt

Protodynastisk tid er betegnelse på en historisk periode helt i slutten av den førdynastiske tid i oldtidens Egypt. Naqada III er betegnelsen for den sammenfallende arkeologiske perioden. Begge deler er datert til tiden 3200–3000 f.Kr.^[1] Epoken kalles tidvis også for «det 0. dynasti» eller «sen førdynastisk tid»^[1] for å reflektere tilstedeværelsen av konger som overhode, skjønt de konger som var involvert var ikke en del av et dynasti. De var mer sannsynlig ikke beslektet og mest sannsynlig i konkurranse med hverandre. Kongenes navn er skrevet i form av serekher på overflaten av keramikk og graver.

Mot et felles rike

Perioden kjennetegnes at av Egypt gikk gjennom en prosess som ledet mot politisk samling av Egypts sørlige og nordlige del, henholdsvis Øvre Egypt og Nedre Egypt. Det la grunnen for en forent stat i tidlig dynastisk tid. De eldste bevis for et egyptisk språk og hieroglyfene som ble brukt til å skrive dette er fra denne perioden. Det er også arkeologiske funn som viser til egyptiske bosetninger, kolonier eller faste handelsposter i det sørlige Kanaan på denne tiden.

Statsdannelser begynte i løpet av denne epoken og kanskje også tidligere. Ulike små bystater oppsto langs Nilen. Århundrer med erobringer reduserte deretter Øvre Egypt til tre betydelige bystater: Thinis, Naqada, og Nekhen. Klemt sammen mellom Thinis og Nekhen var Naqada den første som falt. Thinis ble deretter erobret av Nedre Egypt. Nekhens forhold til Thinis er usikker, men disse to statene kan ha blitt fredelig slått sammen hvor kongefamilien Thinis som styrte hele Egypt. Kongene i Thinis ble gravlagt i Abydos ved gravstedet Peqer (Umm el-Qa'ab).

Naqadakulturen

Protodynastisk eller urdynastisk tid er sammen fallende med Naqada III, den siste fasen i Naqadakulturen. Siste del av kulturen er preget av dynamisk vekst, handelsaktivitet og omfattende kontakt med omverden, særlig sørover til Nubia. Skip antyder mobilitet. En del keramikkformer viser til forbindelse med Midtøsten. Påfallende for epoken er keramiske paletter som opptrer i mange nyskapende former, gjerne i form av silhuetter av dyreformer. Disse ble benyttet til å blande sminke og kosmetikk, kanskje ved religiøse anledninger.^[2]

Det var også en rask kulturell utvikling av den materielle produksjon. Arbeid som krevde spesialisering, de ulike brenneprosesser for keramikk, uthuling og sliping av steinkrukker, tilvirke flintkniver, metallarbeid og framstilling av glasur, viser til et samfunn som hadde tilsvarende utvikling av jordbruksproduksjonen som skaffet nødvendig matoverskudd. Tyngdepunktet for bosetning flyttes fra utkanten av ørkenområdene til selve dalområdene, noe som viser at irrigasjon, ved å graver kanaler og bygge demninger, var blitt en del av jordbruksmetodene. En årsak for forflytningen var nok også økende tørke. En slik irrigasjon krevde er økt organisering av samfunnet.^[3] Det viser også en helhetlig og forent sammensmeltning av kulturelle tradisjoner i både nordlige som sørlige Egypt før det ble politisk forening.^[4]

Et trekk med den spesialiserte håndverkstradisjonen er at den skjedde i urbane områder. Byområdene ble sentrum for byttehandelen av produktene fra håndverk og jordbruk. Byområdene var en forutsetning til Egypts utvikling til en stat. Det var i de urbane områdene at en elite og en overklasse oppsto, noe som vises i gravfeltene. Den overdådige egyptiske dødskulten ble dannet i de tidligste fasene av det forhistoriske Øvre Egypt. Gravkamrene ble større og rektangulære, og gravgodset ble rikere og mer omfattende.^[4] Den egyptisk kongemakten hadde sitt opphav i eliten innenfor Naqadakulturens siste fase. I tillegg til Nekhen er det avdekket store gravplasser framfor alt i Thinis ved Abydos. Innenfor Naqada III, den aller siste fasen, omtrent samtidig med foreningen av Øvre og Nedre Egypt, finnes det store gravplasser kun to steder, Nekhen og Thinis ved Abydos. Kun i Thinis er det en kontinuitet av rekken av høvdingegraver fra begynnelsen av Naqada I og fram til gravene til de første kongene av det samlede Egypt.

Farao

De fleste egyptologer betrakter Narmer som både den siste kongen av denne perioden og den første i det første dynasti. Foruten ham var det konger som Iry-Hor, Ka, og kanskje den såkalte «Skorpionkongen», hvis navn kan referere til, eller være avledet fra, gudinnen Serket, en særlig tidlig beskytter av andre guddommer og herskere.^[5]

Den gamle egyptiske kulturen hadde selv tradisjoner om tiden før riksdannelsen. Allerede i det gamle rike i Egypt ble det fremmet lister med navn på forhistoriske herskere som styrte før faraoene. Listen var antagelig basert på muntlig overlevering, og kan bestå av høvdinger og småkonger, men et av navnene er Menes som Ramses II avbildet i relieffene på sitt tempel. Menes synes å være et dåpsnavn mens de eldste minnesmerkene og monumentene inneholder horusnavn, navn som faraoene tok da de kom på tronen.^[6]

Identiteten på Menes er fortsatt et akademisk spørsmål, skjønt det er størst enighet blant egyptologer å anta at han er nevnte Narmer, den første konge av det forente Egypt.^[7] Han er også identifisert med farao Hor-Aha, også fra første dynasti, sønn av Narmer.^[8] Begge faraoer er blitt kreditert for foreningen av Egypt av ulike egyptologer.

Allerede generasjoner fra før Menes finnes det inskripsjoner med kongenavn angitt på samme måte som i senere omtaler. De viser horusfalken på en stilisert palassfasade med kongens navn innskrevet. Disse navnene på ulike småkonger eller høvdinger kalles gjerne for «0. dynasti», og de er bare funnet lokalt, og kun Narmer er det funnet spor av over hele Egypt.^[8]

Naqada III

Naqada III-kulturen strakte seg over hele Egypt og er blant annet karakterisert av følgende trekk:

De første hieroglyfer.
De første billedframstillinger på kosmetiske paletter.
De første jevnlige bruk av serekher.
De første virkelige kongelige gravsteder (i motsetning til høvdinger eller elitens)
De første eksempler på organisert irrigasjon
Oppfinnelsen av skip med seil, oppfunnet uavhengig av tidligere oppfinnelse i Persiabukta rundt 2000 år tidligere.^[9]

Referanser

^ ^a ^b Shaw, Ian (2000): The Oxford History of Ancient Egypt, s. 479
^ Seidlmayer, Stephan (2007): «Egypts vei mot høykultur» i: Egypt. Faraoenes verden, Spektrum Forlag, s. 16-17
^ Seidlmayer, Stephan (2007): «Egypts vei mot høykultur» i: Egypt. Faraoenes verden, Spektrum Forlag, s. 18
^ ^a ^b Seidlmayer, Stephan (2007): «Egypts vei mot høykultur» i: Egypt. Faraoenes verden, Spektrum Forlag, s. 21
^ Shaw, Ian (2000): The Oxford History of Ancient Egypt, s. 71
^ Seidlmayer, Stephan (2007): «Egypts vei mot høykultur» i: Egypt. Faraoenes verden, Spektrum Forlag, s. 25
^ Cervelló-Autuori, Josep (2000): «Narmer, Menes and the seals from Abydos» i: Egyptology at the dawn of the twenty-first century: proceedings of the Eighth International Congress of Egyptologists 2, Cairo: The American University in Cairo Press, ISBN 978-977-424-714-9. s. 174.
^ ^a ^b Seidlmayer, Stephan (2007): «Egypts vei mot høykultur» i: Egypt. Faraoenes verden, Spektrum Forlag, s. 27
^ Anderson, A., et al.,. (2010): «The Global Origins and Development of Seafaring» i: The International Journal of Nautical Archaeology 41.1: 203–234, s. 206-208

Litteratur

Anđelković, Branislav (2002): «Southern Canaan as an Egyptian Protodynastic Colony» i: Cahiers Caribéens d’Égyptologie 3/4 (Dix ans de hiéroglyphes au campus): 75–92.
Bard, Katherine A. (2000): «The Emergence of the Egyptian State» i: Shaw, Ian: The Oxford History of Ancient Egypt. Oxford and New York: Oxford University Press. ISBN 0-19-815034-2. s. 61–88.
Midant-Reynes, Béatrix (2000): The Prehistory of Egypt: From the First Egyptians to the First Pharaohs. Oxford and Malden: Blackwell. ISBN 0-631-20169-6.
Schulz, Regine & Seidel, Matthias; red. (2007): Egypt. Faraoenes verden, Spektrum Forlag, overs. Berit Nøkleby, ISBN 978-82-7822-575-2
Shaw, Ian, red. (2000): The Oxford History of Ancient Egypt. Oxford University Press. ISBN 0-19-815034-2.
Wilkinson, Toby Alexander Howard (2001): Early Dynastic Egypt, 2. utg. London: Routledge. ISBN 0-415-18633-1.
Wright, Mary (1985): «Contacts Between Egypt and Syro-Palestine During the Protodynastic Period» i: Biblical Archeologist: Perspectives on the Ancient World from Mesopotamia to the Mediterranean 48 (4): 240–253.