PROFILPELAJAR.COM

Prostatakreft
Område(r)	Onkologi, urologi
Symptom(er)	Frequent urination, Lumbago, odynorgasmia, bekkensmerte, erektil dysfunksjon, skjelettsmerte, vekttap
	Ekstern informasjon
ICD-10-kode	C61
ICD-9-kode	185
ICPC-2	Y77
OMIM	176807
DiseasesDB	10780
MedlinePlus	000380
eMedicine	radio/574

Prostatakreft er en kreftform som består av ondartede svulster som utgår fra kjertler og ganger i prostatakjertelen. Prostata har navnet blærehalskjertelen på norsk. Som det norske navnet tilsier, ligger kjertelen i overgangen mellom blæren og urinrøret hos mannen. Dens hovedoppgave er å hjelpe til med å holde sæden flytende. Kjertelen vokser gjennom hele livet, og med økt alder, vil enkelte menn merke symptomer fra denne veksten.^[3]

Det er et normalt, aldersbetinget fenomen at blærehalskjertelen vokser, og dette kalles godartet prostataforstørrelse (benign prostatahyperplasi), så alle forandringer i prostata trenger ikke nødvendigvis være relatert til kreft.

Vanlige symptomer på prostatakreft kan være

tynn og svak urinstråle
hyppig vannlating
vanskelig å tømme urinblæren
blod i urinen
smerter i rygg og skjelett^[4]

Beskrivelse

Kreft innebærer unormal cellevekst eller -deling. Det har sin bakgrunn i genetiske forandringer, mutasjoner, i cellene. De endrete cellene kan spre seg til andre deler av kroppen, spesielt skjelettet og lymfekjertelen og danne såkalte metastaser. Prostatakreft gir ofte ikke symptomer i begynnelsen av sykdomsfasen, men kan være smertefullt i senere stadier. Hormonbehandling eller kirurgisk fjerning av prostatakjertelen kan skape problem med ereksjon og urinering.

Prostatakreft i Norge

Prostatakreft er først og fremst en sykdom som rammer eldre, og over 40 % av de som får sykdommen er menn som er 70 år eller eldre, men den kan også oppstå i sjeldne tilfeller hos langt yngre menn (40 år +). 5061 menn i Norge fikk påvist prostatakreft i 2015, og det er den hyppigste kreftformen uansett kjønn i Norge. Det er også mange som får prostatakreft som ikke får symptomer, ikke får noen behandling og dør av andre årsaker. Aktiv overvåkning er et godt alternativ for pasienter med lavrisiko prostatakreft. Pasienter som tilbys dette alternativet følges jevnlig opp med PSA-tester og eventuelt biopsier, og behandling igangsettes dersom prostatakreften utvikler seg i negativ retning eller dersom pasienten av spesielle årsaker ønsker dette.

Det finnes ingen kjent metode å forhindre at prostatakreft oppstår, men genetiske faktorer og kosthold synes å ha en betydning. Antall tilfeller av prostatakreft har vært økende og følger vestlig levesett. Det er sannsynlig at en miljøfaktor er medvirkende årsak. Hormonbehandling av prostatakreft bremser utviklingen i mange tilfeller, men dødeligheten av hjerte- og karsykdommer kan øke.

Om lag 1 av 8 menn vil få påvist prostatakreft i sin levetid, men obduksjonsstudier har vist at kreftforandringer kan påvises hos mer enn 50 % av eldre menn. Ifølge Kreftregisteret var 41 893 norske menn rammet av prostatakreft i 2014, mens det i 2015 ble registrert 5061 nye tilfeller av prostatakreft og 1045 dødsfall som følge av sykdommen. I 2015 ble det oppdaget over 1100 flere tilfeller av prostatakreft enn i 2004, og prevalensen er mer enn doblet i den samme perioden. Det er verdt å merke seg at antallet som dør av prostatakreft har holdt seg relativt stabilt gjennom hele perioden på tross av at antallet nye tilfeller har gått opp^[5].

Risikoreduksjon

Risikoen for prostatakreft er påvist å bli redusert noe ved:

høy ejakuleringsfrekvens^[6]
sunt og variert kosthold med mye frukt, grønnsaker og fisk (også fet fisk) og lavt kjøttinntak
røykeslutt (også passiv røyking) og begrenset alkoholforbruk med maksimum to alkoholenheter (det vil si to glass vin, to øl eller to drinker) per dag
unngå overvekt
god fysisk form

Oppdagelse og behandling

Ofte forårsaker prostatakreft ingen symptomer før kreftceller har spredd seg utenfor prostata.

Prostatakreft oppdages vanligvis gjennom en undersøkelse av kroppen og en blodtest hvor man undersøker spesielt mot prostatakreft, blant annet ved å måle nivået av prostataspesifikt antigen (PSA) i serum. Mistenkt kreft bekreftes gjennom undersøkelse av vevsprøver i mikroskop. Bruk av MR diagnostikk, som viser en eller flere kreftsvulster før man tar vevsprøver, har de siste årene ført til en vesentlig forbedring av prostata diagnostikken.^[7] Ca 70 % av pasienter som har prostatakreft har flere enn én uavhengig kreftsvulst ved diagnosetidspunktet, og det er vanskelig å forutsi hvilken av disse, hvis noen, som er mest farlig for pasienten.

Prostatakreft kan behandles med kirurgisk inngrep, strålebehandling, hormonbehandling, cellegift eller kombinasjon av flere behandlingsformer. Flere norske sykehus har operasjonsroboter som brukes ved prostatakreftoperasjoner. Ved bruk av en slike roboter reduseres liggetida på sykehuset fra en uke til et par dager, og rehabiliteringstida er kortere.

Menn bør ta en prostatasjekk dersom de ofte må på toalettet, har smertefull eller treg vannlating eller har mistet vekt uten kjent årsak.

Menn som er operert for prostatakreft får ofte problemer med inkontinens og impotens. Operasjonsroboter reduserer ikke disse problemene. Helsedirektoratet har utgitt nasjonale retningslinjer for behandling av prostatakreft, blant annet på internett.^[8]

Det er en egen pasientforening for prostatakreftopererte, Prostatakreftforeningen (PROFO). Ved inngangen til 2014 hadde foreningen i overkant av 3000 medlemmer.

Eksperimentell forskning

Det er god progresjon rundt bruk av ulike metoder for å hemme androgen (testosteron) signalveier.^[klargjør]

Kliniske studier har også vist effekt av PARP-hemmere på kreftceller der det er mutasjon i gener som har med DNA-reparasjon å gjøre.

Alpharadin er et legemiddel som prøves ut ved alvorlig prostatakreft med spredning til skjelett. Legemiddelet, som har basis i forskning ved Radiumhospitalet, viser økt levetid og ser ut til å gi få bivirkninger. Pasienter kan søke om deltakelse i fase 3 utprøvingen.

Referanser

^ ^a ^b ^c ^d https://www.cdc.gov/prostate-cancer/symptoms/index.html.
^ ^a ^b ^c https://www.mayoclinic.org/diseases-conditions/prostate-cancer/symptoms-causes/syc-20353087.
^ «Prostatakreft». Pasienthåndboka.no. Arkivert fra originalen 21. juni 2010. Besøkt 3. august 2007.
^ «Prostatakreft - helsenorge.no». helsenorge.no. Besøkt 31. mars 2017.
^ «Årsrapport for prostatakreft». www.kreftregisteret.no (på norsk). Arkivert fra originalen 1. april 2017. Besøkt 31. mars 2017.
^ «Tv2». Tv2. 07.06.2015.
^ www.dagensmedisin.no/nyheter/oppdager-mer-prostatakreft-med-mr^{[død lenke]}
^ Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen

Eksterne lenker

Helsenorge.no om prostatakreft - symptomer og behandling - Offentlige helseportal i regi av Direktoratet for e-helse.
Kreftlex/prostata - Kreftlex er et oppslagsverk om kreft for pasient og pårørende i regi av Institutt for kreftgenetikk og informatikk ved Universitetet i Oslo.
Oncolex/prostata Arkivert 26. august 2012 hos Wayback Machine. - Oncolex er et oppslagsverk for helsepersonell i regi av Institutt for kreftgenetikk og informatikk ved Universitetet i Oslo.
Prostatakreft hos Kreftforeningen - Kreftforeningens egne informasjonssider om prostatakreft
Prostatakreftforeningens hjemmeside - Norsk pasientorganisasjon for prostatakreftpasienter og pårørende
Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft^{[død lenke]}
Treg eller rask prostatakreft? - artikkel fra forskning.no 27.1.12
Progether - Ny norsk portal for prostatakreftpasienter, pårørende, fagpersonale og kreftforskere - Gratistjeneste for pasienter med alle slags prostatakreft hvor en kan legge inn egne sykdomsdata, data knyttet til livskvalitet og behandlingsvalg og -effekt. Anonyme data doneres til kreftforskning. Lanseres i løpet av 2017.