Hudkreft er en betegnelse for ondartete hudforandringer. Den vanligste formen er basalcellekreft (basaliom), av disse blir 6 000-8 000 tilfeller registrert hvert år i Norge. Begrepet hudkreft brukes også om et malignt melanom (føflekkreft).
Basalcellekarsinom
Basalcellekarsinom eller basaliom er den mest vanlige hudkreftformen og har svært god prognose. Den betegnes som semi-malign (delvis ondartet), som betyr at den kan være invasiv og spre seg til lokalt vev, men at den ikke sprer seg til andre deler av kroppen gjennom blod og lymfe.
BCC (Basalcellekarcinom) rammer oftest de med blek hud og er også dokumentert arvelig. Typiske årsaker til utbrudd er overdreven soling og opphold i høyere områder der solen er kraftigere. BCC er blant mange en misforstått godartet tumor som ikke kan være livstruende. BCC defineres i ulike typer der enkelte er veldig infiltrative og invaderer nærliggende hud og ben ganske hurtig. Dette er typer som tar mange menneskeliv hvert år.
BCC kan ramme alle deler av kroppen, men er mest vanlig å finne i ansiktet, hals, nakke og andre områder som er oftest eksponert for sol.
[1]
Basalcellekreft kan blant annet behandles fotodynamisk (PDT). Dette er en behandlingsform som gir gode estetiske resultater, og ikke involverer kirurgi. Føflekkreft av ulike typer behandles også ved å fjerne kreftcellene kirurgisk, men dette alene er ikke tilstrekkelig ved melanomer som har spredd seg til andre organer.
Plateepitelkarsinom
SCC (spinocellulært carcinom) er en vanlig type hudkreft. Den stammer fra keratinocytter, spesialiserte plateepitelceller som danner det øverste laget i huden (epidermis).
Med det blotte øyet kan plateepitelkarsinomer være vanskelig å skille fra andre hudsvulster. I likhet med andre maligne hudsvulster, oppstår plateepitelkarsinomer oftest i områder med høy grad av soleksponering; ansiktet, nakke, lepper og ører, samt ytre deler av armer og ben.
Den viktigste risikoen for utvikling av denne tilstanden er stråleskade som følge av overdreven soleksponering. Den er også assosiert med røyking og enkelt tilstander i huden som leukoplaki, lichen sclerosus og virusinfeksjon.
Det er uvanlig at plateepitelkarsinomer i huden sprer seg, metastaserer, og har som regel god prognose etter kirurgisk fjerning. I tilfeller med metastaser er prognosen dårligere, og vil kreve mer avansert behandling med cellegift og/eller stråleterapi.[2]
Premaligne tilstander
Fremveksten av et plateepitelkarsinom er assosiert med enkelte premaligne tilstander, forstadier. Disse deles inn etter mikroskopisk utseende der grad av atypi/dysplasi og tilstedeværelse av solskade vurderes.
Solar keratose, eller aktinisk keratose, består av hud med tydelig solskade og epidermis med lavgradig (lett til moderat) dysplasi i plateepitelet.[3]
Høygradig dysplasi i plateepitelet/plateepitelkarsinom in situ, består av hud med tydelig solskade og epidermis med grov dysplasi.[4]
Bowens sykdom, består av hud med lite eller ingen solskade, og epidermis med høygradig/grov dysplasi i plateepitelet.[5]
Disse behandles ved kirurgisk fjerning hos lege, eller unntaksvis ved fryseterapi, lysbehandling eller medisinske kremer/salver hos dermatolog.[3]
Føflekk-kreft
Føflekk-kreft eller malignt melanom (MM) er den farligste og hissigste formen av alle hudkrefttyper. Den forårsakes av ukontrollert vekst av pigmentceller, kalt melanocytter. Melanocytter er celler som finnes mellom overhuden (epidermis) og lærhuden (dermis) og produserer melanin, som er fargepigmentene i huden. Føflekker eller nevi er akkumulering av mange melanocytter i huden. Disse danner brune flekker eller områder. Ved soling kan vi også se at huden forandrer farge på grunn av økt pigmentering for å skape beskyttelse mot strålingen.
Malignt melanom er en farlig form for kreft siden den har et stort potesial for spredning til andre andre organera allerede før man får diagnostisert sykdommen. MM deles inn i 4 ulike grupper, etter hvordan de vokser og hvor vanlige de er.
'Malignt melanom fra fregne. Utgjør 5% av alle maligne melanomer, og er ofte resultat av en ondartet forandring av en pigmentflekk (fregne) på solskadet hud. Det kan ta opp mot 10-20 år før den utvikler seg til en ondartet kreft. LMM rammer oftest eldre mennesker og er et resultat av lang tids soling. Heldigvis er prognosen veldig god da kreftcellene vokser horisontalt (radial vekst) og ikke vertikalt inn i huden. Den er en saktevoksende svulst, men når den når lærhuden (dermis) vil den ha like stor sjanse for å spre seg (metastasere) som andre former. Det er usikkert hvor hyppig denne formen forekommert. Mange nye forskningsresultater viser at LMM står for 30-40% av alle MM, og er på sterk fremmarsj.
'Melanom utgått fra hender og føtter (akralt melanom fra fregne). Utgjør 10% av alle melanomer og er den mest vanlige formen hos fargede mennesker. Rammer håndflater, fotsåle, fingre og tær. Ligner veldig på LMM, men vokser dypere.
Overflatisk spredende melanom: (Superficial spreading melanoma): Dette er den mest vanlige formen og utgjør 70% av MM.
Nodulært melanom: Utgjør 15% av alle typer MM og er forskjellig fra LMM og SSM fordi den vokser vertikalt inn i huden og sprer seg raskt til andre deler av kroppen. Veldig vanlig hos mørkhudete mennesker.
Risikofaktorer
De viktigste risikofaktorene for utvikling av føflekkreft er:
en hudtype som lett brennes av solen og som blir lite eller har vanskelig for å bli brun
over 100 – 200 brune føflekker
medfødte brune føflekker over 2 cm i voksen alder
solforbrenning før 15-årsalder
En dansk studie som ble publisert i januar 2012 har for første gang belyst at det også en synergisk sammenheng mellom HT og hudkreft. Studien påviser at risiko for basalcellekreft øker med 15% og for platecellekreft med 35% blant brukere av legemidler med østrogen per femårsperiode. Man antar dette skyldes at østrogensubstansene forsterker de negative effektene av UV-stråling. Resultatene bygger på data for 29 875 danske kvinner.[6]
Referanser
^«Basaliom». dermnetnz.org/lesions/basal-cell-carcinoma.html. Besøkt 25. august 2010.
^Fatima Birch-Johansen & al: Does hormone replacement therapy and use of oral contraceptives increase the risk of non-melanoma skin cancer? Cancer Causes and Control (4 January 2012), pp. 1-10
Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter.
