Prinsens gate
Basisdata
Navn		Prinsens gate (1–26)
Land		Norge
Strøk		Kvadraturen
Bydel		Oslo Sentrum
Kommune		Oslo
Kommunenr		0301
Tilstøtende		Dronning Eufemias gate, Langkaigata, Christian Frederiks plass, Strandgata, Fred. Olsens gate, Skippergata, Dronningens gate, Kirkegata, Kongens gate, Nedre Slottsgate, Øvre Slottsgate, Akersgata, Nedre Vollgate, Wessels plass
Prinsens gate 59°54′42″N 10°44′32″Ø
Prinsens gate på Commons

Prinsens gate (1–25, 2–26) er ei gate i Kvadraturen i Oslo sentrum. Den går parallelt med Karl Johans gate mellom denne og Tollbugata, starter ved Christian Frederiks plass i øst og går til Nedre Vollgate ved Wessels plass i vest.

Prinsens gate er drøyt 600 meter lang og trafikkeres blant annet av Trikken i Oslo. Gateløpet fortsetter i øst som Dronning Eufemias gate, Langkaigata avgrenser disse fra hverandre og utgjør samtidig grensen mellom Kvadraturen og Bjørvika.

Bortsett fra ved Christian Fredriks plass og Wessels plass i hver sin ende består Prinsens gate av tett karrébebyggelse, i hovedsak større forretningsgårder fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Nummer 18 er gatas eldste hus, opprinnelig fra 1640.

Gaten ble bygget om med trikk i begge retninger med midler fra Oslopakkene, og nyåpnet i 2017. Busslinjene ble samtidig flyttet til Tollbugata. Fortauene ble bredere og fikk granittheller, sykkelstativer, nye benker og trær. Det er ikke lenger ordinær biltrafikk, men varelevering har fått egne lommer.^[1] På 2000-tallet er gateløpet forlenget østover som Dronning Eufemias gate, siste del åpnet 2015.

Fram til rundt 1700 het Prinsens gate Øvre Stræte^[2], mens nåværende Kirkegata het Prindsens Gade. Nederst i gata lå Christian Anchers palé fra 1744 til det brant i 1942. Fram til første halvdel av 1800-tallet var den øvre del den stort sett bebygd med en-etasjes bindingsverkhus bebodd av handverkere. Den var nokså bratt og smal og ganske kronglete og endte blindt på Sverdfegerbakken, på høyde med der Stortinget ligger i dag. Denne øverste delen gikk da under navnet Mariboebakken, oppkalt etter Mariboegården, som lå omtrent der Telegrafbygninga ligger i dag. Denne var fra ca. 1810 og med sine tre etasjer stakk den seg tydelig ut.

Et viktig vendepunkt i gatas (og sentrums) historie er bybrannen i april 1858, da omtrent førti gårder i sentrum brant ned, herav flere kvartaler i Prinsens gate. Etter brannen kom det opp større gårder, tre og fire etasjer istedenfor de tidligere to. Vi fikk en ny og mer «storbyaktig» arkitektur.^[3] Bygningene blei med dette stadig mer beregna på kontorer og forretninger, og Kvadraturen fikk færre og færre innbyggere. Dette snudde igjen på begynnelsen av 2000-tallet, da flere av gårdene blei ombygd til boliger i de øvre etasjene. Det største prosjektet er det tidligere hovedpostkontoret, der det er blitt over 200 leiligheter. Området har også fått flere hoteller.

Oppover langs Prinsens gate har det gjennom åra vært en rekke skjenkesteder, hvorav noen har en sentral plass i byens sosiale historie. Kafé L'Orsa på hjørnet av Prinsens gate og Kirkegata var et kjent kunstnersted, stamkafe blant annet for Henrik Ibsen i den til dels ulykkelige tida da han var sjef ved Christiania Theater. Halvorsens konditori på Wessels plass har holdt det gående på samme sted sia 1881. Av nyere etablissementer kan nevnes Sjømannsklubbens kro, som holdt til i Prinsens gate 7 på 1960- og 70-tallet. Det var da i samme gård et velferds- og servicesenter for sjøfolk, drevet av blant annet Fellesbanken og Statens velferdskontor for handelsflåten.

Gata er representert i den norske utgaven av Monopol.

Lyrikeren Pedro Carmona-Alvarez gav i 2004 ut diktsamlinga Prinsens gate.

Den følgende gatebeskrivelsen går fra øst til vest, og betegnelsene høyre/venstre reflekterer dette. Hjørnegårder med adresse til andre gater, nevnes bare kort. For eventuell beskrivelse av disse vises til adressegatene (eller egne artikler).

Her nederst i gata hadde byens første hestedrosjer fast holdeplass fra 28. januar 1852.^[4]

• Christian Fredriks plass med Østbanehallen på motsatt side.

• Tollbugata 1: Tollpakkhuset (Kristiania Sjøtoldsted); fra 1896 – den femte tollbygninga på stedet. Norsk Tollmuseum har inngang fra Prinsens gate.

• 
  Christian Frederiks plass
• 
  Tollpakkhuset

• Fred Olsens gate 6: Paleet parkeringshus (i drift fra 1986). På tomta her lå opprinnelig Paléet, Norges tredje kongebolig, derav navnet.

• Prinsens gate 2c og 2b: Del av kontorkomplekset til Fred. Olsen (se Fred.Olsens gate 2). Gårdene blei i 1989 foreslått revet og erstatta av nybygg i fem etasjer med et åtte etasjers tårn mot Christian Frederiks plass.^[5] Fred.Olsen-kvartalet er utvendig pryda med gallionsfigurer. Mot Prinsens gate er en mannsfigur fra MS «Berwick» (1952) utført av Nils Flakstad.

• 
  Paleet p-hus
• 
  Prinsens gate 2c og 2b

• Prinsens gate 1: Bygård fra ca. 1855, bygd for høyesterettsassessor Eskild Bruun. Opprinnelig to og en halv etasje. Bruun bodde i andre etasje med familie og et tjenerskap på fem. Første etasje var utleid til forretningsformål. Andresens Bank (N.A Andresens Comptoir) hadde sine første lokaler her, likeså den britiske generalkonsul John Rice Crowe. Huset var eid av familien Bruun fram til enkefru Dorothea (datter av Jørgen Young) døde i 1892. Ca. 1905 overtok rederne Jørgen Breder Stang, Otto Thoresen og Fred. Olsen gården; sistnevnte hadde kontorer her fra 1903 til 1917. Rundt 1909 blei gården påbygd til tre etasjer. Norges Colonialgrossisters Forbund holder nå (2010) til her.^[6]
• Skippergata 22: Rørleggerfirmaet Tjersland

• Prinsens gate 2: De-No-Fa-gården fra 1932, arkitekt Oddmund Eindride Slaatto, tildelt Houens fonds diplom i 1933. Bygget, en sju-etasjers forretningsgård, er et av Oslos tidligste eksempler på funksjonalisme, og det blei en modell for seinere næringsbygg. Samtidig som den har funkisens reine stil, har den også profiler og gesimser som peker tilbake til nyklassisismen fra tiåra før.
• Prinsens gate 4a og 4b (bakgård)
• Skippergata 20a

• 
  Prinsens gate 1
• 
  Skippergata 22
• 
  Prinsens gate 2
• 
  Prinsens gate 4 og Skippergata 20

• Prinsens gate 3b: Leiegård oppført omkring 1861; arkitekt Thøger Binneballe. Seinklassistisk fireetasjers bygning i pusset tegl.
• Prinsens gate 3a: Østlandske petroleumscompagni (grunnlagt 1893) holdt til her.

• Skippergata 19: Oslo Budget Hotel
• Prinsens gate 6 Kontorbygg i 7 etasjer (ark. Haakon Skraastad og T. Aslaksen) oppført 1933^[7]

• 
  Prinsens gate 3b
• 
  Prinsens gate 3a
• 
  Skippergata 19
• 
  Prinsens gate 6

• Prinsens gate 5: Murgård i fem etasjer fra 1860. Flere fasadeendringer på 1900-tallet.^[8]
• Prinsens gate 7-9: Oppført 1899 for Christiania Handelsbank – omtalt som landets første bankbygning med en gedigen banksal; arkitekt Bernhard Steckmest. Fasaden er av nr. 7 og 9 er bevart, mens innmaten stort sett er nybygg fra 1986. Tillatelsen til å rive det indre vakte en viss debatt.^[9] NSBs hovedadministrasjon holdt til her fram til sommeren 2013. Nå har Høgskolen Campus Kristiania utvidet til disse lokalene.
• Prinsens gate 11 og Kirkegata 24-26: Kontor og ekspedisjonslokale for Den norske Creditbank, oppført 1858–60; arkitekter Heinrich Schirmer og Wilhelm von Hanno. Nå Høgskolen Campus Kristiania.

• Dronningens gate 15: Byens tidligere hovedpostkontor (Sentrum postgård) (bygd 1914–24), nå ombygd til forretninger, serveringssteder og leiligheter (Posthallen). På tomta lå tidligere Christiania lærde Skole (Christiania Kathedralskole), der Stortinget hadde sine møter fra 1814 til 1854. (Festsalen er seinere flytta til Norsk folkemuseum på Bygdøy.) På hjørnet Tollbugata/Dronningens gate er det innmurt ei kanonkule som traff den tidligere bygninga i 1716, da kanonene fra Akershus skjøt mot styrkene til Karl XII.

• Prinsens gate 8, 10a, 10b, 10c og 10d: Bygningene revet til fordel for hovedpostkontoret. I nummer 10 var det på begynnelsen av 1800-tallet en arbeidsanstalt for fattige. Seinere bodde sosialistlederen Carl Jeppesen her, og stua hans var de første redaksjonslokalene for avisa Social-Demokraten, forløperen til dagens Dagsavisen.^[10]

• Kirkegata 20: Del av det tidligere postkvartalet. Her lå tidligere Postens frimerketjeneste og Postmuseet.

• 
  Prinsens gate 5
• 
  Prinsens gate 7
• 
  Prinsens gate 9
• 
  Prinsens gate 11
• 
  Kirkegata 24
• 
  Hovedpostkontoret
• 
  Kirkegata 20

• Kirkegata 21 og Kongens gate 18: Den norske Creditbank (bygd 1924–26). Kvartalet/bygningene var i 1993 et av alternativene for nytt operabygg i Oslo.^[11]

• Prinsens gate 12: Forretningsgård fra 1887, arkitekt Harald Olsen. Opprinnelig bygd for gullsmed David Andersen. Seinere har det vært forsikring og bank her. Nå ligger Lånekontoret («Stampen») her, Oslos eneste pantelåner. I dag er bygården bygget om med næring i første etasje (Lånekontoret og LychiNor) og leiligheter i etasjene over. Sameiet har navnet Kirkegata 19/Prinsens Gate 12.
• Prinsens gate 14: Forretningsgård fra 1902, arkitekt Ove Ekman. Bygd for Ebbesen & Jensen, som fortsatt har klesforretning i gården. På 1860- og 70-tallet lå her blant annet den populære L'Orsas kafe.
• Prinsens gate 16
• Prinsens gate 18: Bygård fra ca. 1640 – og dermed blant de eldste gjenværende bygninger i Oslo. Opprinnelig én etasje, men påbygd til to etasjer i 1816. Andreas Tofte, som var Oslos første ordfører (1837–38), bodde og dreiv forretning her fra 1824 til 1848. I 1989 blei gården, som da var nokså forfallen, sterkt skadd etter at en pyroman hadde tent på flere ganger. Eieren valgte imidlertid å restaurere bygninga, samtidig som den blei pietetsfullt oppgradert til dagens krav; arkitekter Bergersen, Gromholt og Ottar Arkitektkontor. Det blei under arbeidet avdekt og istandsatt himlingsdekorasjoner (rosemaling) fra 1600-tallet.

• 
  Den norske Creditbank
  Kirkegata 21 og
  Kongens gate 18
• 
  Prinsens gate 12
• 
  Prinsens gate 14 og 16
• 
  Prinsens gate 18

• Kongens gate 23: Steen & Strøm (1930). Samuel Strøm hadde vin- og kolonialforretning på hjørnet av Prinsens gate og Kongens gate fra 1797. Etter en brann i 1929 blei det store varemagasinet oppført; arkitekt Ole Andreas Sverre. Det hadde opprinnelig hovedinngang mot Prinsens gate.

• Kongens gate 21: Telegrafbygninga (ferdig 1924). Her lå tidligere Mariboegården (Prinsens gate 20), ei tre-etasjers bygning i empirestil, oppført for kjøpmann Ludvig Mariboe i 1810; arkitekt Benoni Aubert. Staten kjøpte gården ca. 1819, og den blei benytta til auditorier og studenthybler («Regensen») for Universitetet fra 1829 til 1852. I bygget var også en utstillingssal for «Universitetets Samling av Nordiske Antiquiteter», begynnelsen til Universitetets oldsaksamling. Seinere hadde Nasjonalgalleriet tilhold her, deretter Revisjonsdepartementet. Niels Henrik Abel bodde i gården på 1820-tallet. Den blei revet i 1917. Telegrafbygninga hadde tidligere inngang til Telegrafsalen fra Prinsens gate. Her kunne de som ikke hadde egen telefon, ringe, og telegrammer kunne leveres inn.

• 
  Prinsens gate 19, 1897, det året som bygget ble revet. Til v. Nedre Slottsgate 4 og 6, til h. Kongens gate 23. Hele kvartalet er i dag magasinet Steen & Strøm.

  Foto: Ukjent / Oslo Museum
• 
  Steen & Strøm
• 
  Telegrafbygninga

• Prinsens gate 21. Her holdt Norsk Undertøimagasin til frem til 2014. Forretningen har vært drevet i området sia 1908, men er nå erstattet av det australske hudpleiemerket Aēsop.
• Øvre slottsgate 8: Forretningsgård for Wilhelm Jordan (1897).

• Prinsens gate 22: Bragegården. Her hadde urmaker Alf Lie forretning (flytta 2012). Den er en direkte etterfølger av urmaker Michel Paulsens virksomhet, som blei etablert i 1836. Paulsen konstruerte i 1852 uret i Urbygninga på Universitetet.

• 
  Prinsens gate 21
• 
  Øvre slottsgate 8

• Prinsens gate 25: Oppført 1899 for Norsk Kleber- og Skiferforretning; arkitekt Carl Michalsen. Morobutikken Standard har holdt til her sia 22. oktober 1900, først som leietaker, men fra 1934 som eier. Det opprinnelige navnet var Standard Mønsterforretning, og vareutvalget var hovedsakelig klesmønstre og undertøy. I 1922 endra firmaet navn til Festmagasinet Standard. Fotograf Anders Beer Wilse hadde lokaler i tredje etasje. I første etasje var Bjarne Askers moteforretning på 1930-tallet og sigarforretninga «Smoke» fram til ca. 1950.^[12]
• Akersgata 18: Athenæum

• Øvre slottsgate 7
• Akersgata 16

• 
  Prinsens gate 25
• 
  Athenæum
• 
  Øvre slottsgate 7
• 
  Akersgata 16

• Wessels plass med Stortinget på motstatt side

• Prinsens gate 26: Schiøllgården (Alliancegården), oppført for direktør Oscar Schjøll i 1881; arkitekt Henrik Nissen. Loftsetasjen påbygd 1899; arkitekt Christian Reuter. Halvorsens Conditori har holdt til i første etasje sia 1881. Bygningen ble kjøpt av Stortinget i 1977^[13], ombygd til kontorer for Stortinget rundt 1980; arkitekter Anna og Jostein Molden. Kulvertforbindelse til Stortinget.

• 
  Wessels plass
  med Stortinget
• 
  Schiøllgården

Prinsens gate butter i Nedre vollgate 19 (Frimurerlosjen).

• Knut Are Tvedt, red. (2010). «Prisnens gate». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 454-455. ISBN 978-82-573-1760-7. 
• Ole Daniel Bruun (2008). Arkitektur i Oslo. En veiviser til byens bygningsmiljø (2. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 978-82-573-1945-8. 

• «Oslo kommune – Bydelsoversikt (P)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.