Elven Warta deler byen i to. Byen ligger omtrent halvveis mellom Berlin og Warszawa og er et viktig transportknutepunkt, blant annet huser den en internasjonal lufthavn. Byen ligger sentralt i Polens vestlige deler (også kalt Stor-Polen; polsk: Wielkopolska); i det området der den polske stat oppsto rundt år 1000.[2][3]
Poznań omtales som Polens vugge, og har vært landets hovedstad og sete for landets konger.[2] Poznań er et senter for handel, industri, kultur og utdanning. Byen har blant annet 26 institusjoner for høyere utdannelse (deriblant Adam Mickiewicz-universitetet, UAM) med om lag 133 000 studenter. Poznań omtales ofte som «Polens musikkhovedstad» i reiseguider, særlig på grunn av korvirksomheten og Henryk Wieniawski internasjonale fiolinkonkurranse, som holdes hvert femte år i byen.
Poznań-området er preget av mange innsjøer, vannmagasiner og tett nettverk av elver. Det er to innsjøer inne i selve byen, Kierskie and Strzeszyńskie. I tillegg er det over 150 kunstige dammer og vannmagasiner i byen. Poznań regnes som en grønn by med omtrent 30 % av byens areal er grøntområder.[2]
Historie
Poznań ble grunnlagt som by av polanerne i det 8. århundre; de slo seg ned på øyen nå kjent som Ostrów Tumski. Denne bosettingen regnes som opphav til Polens overgang til kristendommen.[2] Den kom under piastenes styre i det 10. århundre, og ble et av hovedsentrene i deres rike da fyrstene på 900-tallet anla en befestning på høyre bredd av Warta. På slutten av 900-tallet hadde befestningen fått preg av hovedstad og residens for Polens to første fyrster, Mieszko I og Bolesław I den modige.[3]
Byen er en av de hypotetiske plassene der Mieszko I – polanernes første historiske hertug – kan ha blitt kristnet i år 966. I 968 ble byen sete for Polens første biskop Jordan,[3] og ble med tiden hovedstad i Stor-Polen. Mieszkos sønn, Bolesław I den modige, ble kronet til Polens første konge i 1025, og Kongeriket Polen ble opprettet.
Byen var kongerikets hovedstad frem til 1039, da den ble brent ned av den tsjekkiske hertugen Břetislav. Hovedstaden ble flyttet til Kraków, og Poznań mistet sin politiske betydning, skjønt den forble et viktig handelssenter.
Katedralen i Poznań er Polens eldste
Byen utviklet seg videre under den polske oppløsningstiden, da den ble hovedstad for de storpolske piaster, og fikk byrettigheter (Magdeburg-rettighetene) i 1253.[2] Den opprinnelige befestningen ble for trang for byen og i 1253 (under Przemysł II) ble et område for byutvidelse anlagt på venstre bredd.[3]
Under andre verdenskrig ble Polen okkupert av Tyskland, og den polske befolkningen ble utsatt for brutale forfølgelser. Etter krigens slutt har Poznań vært det administrative senter for de omkringliggende områdene, med forandringer av distriktets omfang i 1957, 1975 og 1999. Masseprotestene i Poznań i 1956 (den såkalte Poznań-oppstanden) bidrog sterkt til å liberalisere etterkrigstidens kommunistiske regime, frem til dets endelige fall i 1989.
