Companion of the Order of Canada Albert Einsteins fredspris (1984) Companion of Honour Queen Elizabeth II Silver Jubilee Medal Æresdoktor ved Keio-universitetet Æresdoktor ved University of Ottawa Canadian Newsmaker of the Year (1968)
Pierre Elliott Trudeau (1919–2000) var en kanadisk jurist og politiker for det liberale partiet. Han var statsminister i Canada fra 1968 til 1979 og fra 1980 til 1984. Han ble første gang valgt inn i parlamentet i 1965, og ble justisminister i 1967.[12][13] Vesentlige hendelser i hans regjeringstid var opprettelse av diplomatiske relasjoner med Kina (1970), forbedrete relasjoner til Frankrike, undertrykking av franske separatister, og uavhengighet fra det britiske parlamentet med en ny forfatning for Canada.[12][14][15][16]
I 1969 fikk han gjennom en lov som gjorde fransk til offisielt språk i hele Canada. Trudeau regnes som en av de mest fargerike lederne i landets historie og skilte seg ut i landets rådende politiske kultur. Hans oppslutning blant velgerne var i stor grad basert på personlighet. Hans livsstil beskrives som bohem-aktig kombinert med målbevisst, hard arbeid og intellektuelle evner.[12][14][15][16] Trudeau innledet forhandlinger om frihandel med USA og avtale ble inngått i 1988.[17]
Pierre Elliot Trudeau ble født 18. oktober 1919 i Montreal.[13] Han var sønn av Grace (av skotsk og fransk herkomst) og Charles-Emile Trudeau (sønn av franskspråklige bønder i Québec). Faren var jurist og forretningsmann.[12] Familien var katolikker og Pierre Trudeau gikk jevnlig til kirke.[18][19][20] Trudeau vokste opp i den velstående forstaden Outremont i Montreal.[14]
Han reiste fra 1948 rundt i verden angivelig for å drive forskning til en doktoravhandling. Han ble blant annet arrestert i Jerusalem (på arabisk side) mistenkt for å være israelsk spion, og ble anholdt da han krysset den nye grensen mellom India og Pakistan i 1949. Trudeau befant seg i Kina i 1949 under revolusjonen der. Fordi han hadde vært i Moskva i 1950 ble han mistenkt for å være kommunist og satt på liste over personer som skulle nektes innreise til USA.[12]
Ektefellen Margaret Trudeau til venstre. Sønnen Justin Trudeau på fanget til Pat Nixon i det hvite hus i 1972.
Trudeau var ugift da han ble statsminister i 1968. Han hadde trolig et forhold til Barbra Streisand omkring 1970.[21][22] Kanadierne ble overrasket da det i 1971 ble kjent at han i hemmelighet hadde giftet seg med den nesten 30 år yngre Margaret Sinclair (født 1948 og bare fylt 21 år før bryllypet).[23] De hadde stevnemøte første gang i 1969 da hun var under 21 år.[22] Trudeau så Margaret Sinclair første gang mens de var på ferie på Tahiti i 1967.[24]
Hun er datter av den kanadiske politikeren James Sinclair (liberal) som var medlem av Canadas parlament i omkring 20 år og fiskeriminister fem år. Hun konverterte og ble katolikk som Trudeau før bryllupet.[25] Hennes offentlig kjente besøk på nattklubber og vennskap med rockestjerner som Mick Jagger og Ron Wood var ofte pinlig for Trudeau.[12][26] De ble separert i 1977[25] og han ble på nytt far i 1991.[27] Etter separasjonen fra Margaret var han statsminister og samtidig enslig far for tre små gutter.[28]
Den yngste sønnen Michel omkom i et snøskred i British Columbia i 1998. Sønnen Justin Trudeau er statsminister i Canada fra 2015. Justin ble kjent for sin minnetale under farens gravferd i 2000.[30]
Trudeau regnes som en av Canadas mest kontroversielle politikere. Han var en fargerik, uforutsigbar og til dels arrogant person med en stil som var uvant i landet. Trudeau ble beundret for sitt intellekt og sine retoriske evner. Forholdet til USA og mellom hovedstaden Ottawa og provinsene ble forverret under Trudeau. Han pleide vennskapelig kontakt med Cubas leder Fidel Castro.[31][32][33] Trudeau var en «disippel» av jusprofessor F.R. Scott,[34] de to hadde blant annet samarbeidet faglig på 1950-tallet.[35]
Trudeau skal ha satt seg inn i og praktisert Marshall McLuhans teorier, særlig ideen om å «bære en maske» i offentligheten. Da han på 1950-tallet kom hjem fra sin lange reise bestemte han seg for å arbeide for en demokratisk revolusjon i Quebec som hadde blitt styrt av Maurice Duplessis og lokale kirkeledere i lang tid. I 1965 gikk han inn i det liberale partiet og ble valgt inn i House of Commons, og ble justisminister i Lester Pearsons regjering i 1967. Som justisminister arbeidet Trudeau for strengere våpenkontroll, utvidelse av velferdsordninger og liberalisering på områder som abort, skilsmisse og homoseksualitet. Tre dager etter at han ble statsminister oppløste han parlamentet og skrev ut nyvalg.[12] Trudeau overtok 6. april 1968 etter Lester B. Pearson som leder for det liberale partiet.[36]
Han tilhørte den franskspråklige minoriteten i landet, men støttet ikke den franskspråklige provinsen Quebecs krav om selvstendighet. Trudeau arbeidet for et tospråklig og forent Canada.[30] Han selv behersket både engelsk og fransk. Under Trudeau ble Canada offisielt tospråklig og han fikk fremstående personer fra Quebec inn i den føderale administrasjonen.[31] Befolkningen i Quebec hadde blandede følelser for Trudeau, men oppnådde etter hvert bred støtte i provinsen.[12]
Living next to you is in some ways like sleeping with an elephant. No matter how friendly and even-tempered is the beast, if I can call it that, one is affected by every twitch and grunt.
Under oktoberkrisen i 1970 erklærte han unntakstilstand og krigslover (i henhold til «war measures act»), som tidligere bare brukt i forbindelse med de to verdenskrigene.[30][37] «Just watch me» svarte han på spørsmålet om hvor langt han ville gå under krisen. Tiltakene under unntakstilstanden var kontroversielle (blant annet ble 400 personer arresterte og fengslet uten tiltale eller dom), men fikk også bred støtte i befolkningen.[31] Drapet på arbeidsminister Pierre Laporte førte til at terroristene mistet legitimitet og den moderate selvstendighetslinjen vant frem i Quebec.[38] Terrorismen i Quebec forsvant stort sett etter oktoberkrisen.[12] Han gikk av i 1979 etter å ta tapt valget 22. mai for det konservative partiet under ledelse av Joseph Clark.[36] Misnøye med den økonomiske politikken var en vesentlig grunn til at han tapte valget i 1979.[39] Han vant en klar seier ved valget i februar 1980 og begynte på en ny periode som statsminister etter 9 måneders pause og etter at han erklært seg ferdig med politikk.[28][37]
Trudeau utviklet det moderne Canada blant annet ved å svekke forbindelsen til Storbritannia og bringe statsforfatningen under canadisk kontroll. Endringer av Canadas grunnlov måtte opprinnelig godkjennes av det britiske parlamentet og Trudeau hadde fjerning av denne bestemmelsen som et viktig mål for sitt arbeid. I sin andre periode (fra 1980) gikk han sterkt inn for å få utvide grunnloven med bestemmelser om borgerretter og grunnleggende individuelle friheter (Charter of Rights and Freedoms), tidligere måtte kanadiske borgere etter britisk mønster søke beskyttelse i vanlig lovgivning. I 1982 fikk Canada full uavhengighet fra Storbritannia da dronning Elizabeth godkjente Constitution Act som lar Canada endre grunnloven på egen hånd.[12][37]
Han arbeidet for atomnedrustning og anerkjente Folkerepublikken Kina før USA. Han mente NATO burde forlate sin "first-strike" atomvåpenstrategi, og ble avfeid som naiv av Ronald Reagan. Trudeau forsøkte å begrense utenlandske forretningsvirksomhet i landet.[12]
Margot Kidder skal ha påvirket Trudeau til det globale fredsinitativet i den siste perioden som statsminister. [40][41]
Han var tidlig i perioden som statsminister kjent for sine raseriutbrudd blant annet overfor journalister og demonstranter. Trudeau var kjent for sine mange kvinner. Privat var han disiplinert blant annet ved å holde seg i form.[42][22]
Etter at han gikk av som statsminister flyttet han til Montreal og trakk seg tilbake fra offentligheten. Han led av parkinsons sykdom de siste årene.[12]
READINGS TO THE PRIME MINISTER
He was kind and powerful.
He asked me to read him
a poem. And then he asked
me for another. And another.
This was on the roof of
Nancy’s house, which she
called The Firestation.
Nancy gave us lunch, and
then I read some more. Later
many sorrows befell them
both.
^abEncyclopædia Britannica Online, oppført som Pierre Elliott Trudeau, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Pierre-Elliott-Trudeau, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^https://www.cbc.ca/news/entertainment/obit-kidder-margot-1.4662062 «Kidder was married and divorced three times and was also famously linked to former prime minister Pierre Elliott Trudeau. Kidder was credited with influencing Trudeau's decision to launch a global peace initiative during his final months in office, according to the 2009 biography Just Watch Me: The Life of Pierre Elliott Trudeau 1968-2000.»
^Bumiller, Elisabeth (28. april 1983). «The Canada Crowd Trudeau Takes a Native Kidder to Dinner». Washington Post (på engelsk). ISSN0190-8286. Besøkt 6. august 2021. «He was very encouraging with my work in the nuclear freeze movement," said Kidder, the Canadian-born actress who played Lois Lane in the movie "Superman." "We corresponded and then we met.»
.jpg)
.jpg)
