Pierre Blet
Pierre Blet (født 20. november 1918 i Thaon i departementet Calvados i Frankrike, død 29. november 2009 i Roma) var en katolsk prest tilhørende jesuittordenen. Han var historiker og professor i kirkehistorie ved det pavelige universitet Gregoriana i Roma. Han arbeidet også under det meste av sitt virke, fra 1956 til 2006, i Vatikanets hemmelige arkiv.[6] Liv og virkeFormasjon, prestevielseBlet trådte inn i jesuittenes novisiat i Laval den 7. september 1937, men hans åndelige og akademiske formasjon fikk et avbrudd ved utbruddet av annen verdenskrig.[trenger referanse] Etter krigen tok han lisensiatgraden i teologi. Han ble presteviet i 1950. HistorikerI 1958 tok han doktorgraden ved Sorbonne med hoveddissertasjonen Les assemblées générales du clergé de 1615 à 1666. Han skrev også tilleggsarbeidet Correspondance du nonce en France, Ranuccio Scotti : 1639-1641, og viste dermed også en kompetanse innen forståelsen av det pavelige diplomati.[trenger referanse] I 1959 ble Blet kalt til Roma for å undervise i kirkehistorie ved Det pavelige universitet Gregoriana. Der forble han resten av sitt liv. Et viktig tidlig prosjekt for hans fortsatte historiske forskning var fransk kirkehistorie på 1600-tallet. Pave Johannes XXIII gav ham i 1961 i oppdrag i å kompilere og publisere Acta Nunciaturae Gallicae med de apostoliske nuntier i Frankrikes korrespondanse opp gjennom tidene. Det ble et verk på 15 bind. I 17 år underviste han også i den pavelige diplomatis historie ved Pontificia Ecclesiastica Academia (der de pavelige diplomater får sin utdannelse). Actes et documentsBlet ble en av de fire historikere (sammen med Angelo Martini, Burkhart Schneider og Robert A. Graham som etter oppdrag av pave Paul VI arbeidet i Vatikanets hemmelige arkiv for å kompilere og offentliggjøre dokumenter vedrørende Pavestolen under Annen verdensikrg (Pavestolen og krigens forløp, pavestolens arbeid for krigens ofre ikke minst de jødiske ofre, og Pius XIIIs korrespondanse med det tyske katolske biskoper. Oppdraget ble gitt kort tid etter pavevalget i 1963. Foranledningen var påstander og polemikk om pavelig unnvikende holdning og «taushet», særlig etter lanseringen av teaterstykket Der Stellvertreter av Rolf Hochhuth.[trenger referanse] Mellom desember 1965 og 1981 ble det publisert tolv bind med dokumenter i serien Actes et documents du Saint-Siège relatifs à la Seconde Guerre mondiale[7]. En tid etter presenterte og analyserte pater Blet fruktene av dette arbeide i en bok som i fransk originalutgave heter Pie XII et la Seconde Guerre mondiale, d’après des archives du Vatican. Den ble publisert i 1997 og oversatt til 13 språk. Annet arbeidDrøyt to uker før sin død sa Blet til avisen Avvenire (12. november 2009) at det var hans ønske å krone sitt virke med en kort biografi av Pius XII, et mer personlig arbeid, der han på grunnlag av dokumenter og forskning kunne vise hvordan denne paven faktisk var en forløper for den økumenikk som hadde kommet til gjennombrudd ved det andre vatikankonsil.[trenger referanse] Dette kom ut posthumt. AnerkjennelsePater Pierre Blet for sin forskning gjort til Membre correspondant de l'Académie des sciences morales et politiques. I 2008 mottok han Grand Prix Gobert av Académie française for sin historieforskning. Hans rigorøse forskning ble også anerkjent av pavene. Ved en anledning da journalister utspurte pave Johannes Paul II om Pius XII, svarte han: «Leggete padre Blet» (Les pater Blet)[8]. Bibliografi
Referanser
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||
.jpg)
