Vatikanets hemmelige arkiv (latin: Archivum Secretum Vaticanum, italiensk: Archivio Segreto Vaticano; forkortet ASV) er et sentralt forvaringssted for alle dokumenter som utferdiges av Den hellige stol. Arkivet inneholder derutover statlige dokumenter, korrespondanse, pavelige regnskapsbøker og mange andre dokumenter som kirken har bygd opp gjennom århundrene. Vatikanets hemmelige arkiv, som sproglig sett heller burde kalles fortrolige, ligger i Vatikanstaten.
Beskrivelse
På 1600-tallet ble arkivet utskilt fra Vatikanets bibliotek etter ordre fra pave Paul V. Arkivet var helt stengt for utenforstående til sent på 1800-tallet, da det ble gjenåpnet av pave Leo XIII.
Vatikanets hemmelige arkiv er blitt beregnet til å inneholde nær 85 hyllekilometer.[1][død lenke]
Ifølge Vatikanets nettsted[2] går de eldste bevarte dokumentene tilbake til slutten av 700-tallet e.Kr. Overføring og politiske omveltninger førte til et nesten totalt tap av alt arkivmateriale før pave Innocens III.[3] Fra 1198 og fremover er det mer komplette arkiver, selv om dokumentasjonen er noe knapp før 1200-tallet. Dokumentasjonen omfatter for eksempel kong Henrik VIII av Englands begjæring om en opphevelse av ekteskap og brev fra Michelangelo.
Inngangen til arkivet grenser til Vatikanmuseene og er gjennom Porta di Santa Anna på Via di Porta Angelica. Det er ikke offentlig tilgjengelig internettilgang, og utvalgte forskere må i forkant spørre etter det eksakte dokument de vil se. Derfor må de i forkant vite at et slikt dokument finnes. Materiale datert etter 1939 er per 2019 ikke tilgjengelig for allmennheten. Katalogen er ikke ferdigstilt.
Bruken av ordet «secretum» i navnet Archivum Secretum Vaticanum skal forstås som «privat», det vil si pavens eget.[4]
Det er deler av arkivene som faktisk er «hemmelige», i betydningen gradert. Dette omfatter kirkelig materiale fra pontifikater som varte til for ca. 70 år siden, og materiale knyttet til privatpersoner kan ofte være klausulert i en enda lengre periode.[5]
Kardinalbibliotekarer/-arkivarer og tilsvarende
Kardinalbibliotekaren har siden 1609 også vært Den hellige romerske kirkes arkivar.[6] Den følgende listen er delvis med biografiske artikler fra Dizionario biografico degli Italiani:
G. Caprile: «L'Archivio Vaticano a cent'anni dall'apertura agli studiosi», i La Civiltà Cattolica, vol. 133, I, Roma, La Civiltà Cattolica, 20. februar 1982, s. 372-375.
Religiosa Archivorum Custodia. IV centenario della fondazione dell'Archivio segreto vaticano (1612-2012), Archivio segreto vaticano, 2012, Roma.