Peder Ingvaldsen Ramsrud (1923–2014) var en norsk politiker (FrP). Han var innvalgt på Stortinget fra Oppland i perioden 1989–1993. Ramsrud var også medlem av Oppland fylkesting (1981–1983 og 1983–1987)[5] og Østre Toten kommunestyre (1979–1983 og 1983–1987).
Bakgrunn og yrkesliv
Peder I. Ramsrud var født i Fåberg, og var sønn av Ingvald Ramsrud (1900–1980) og Margit f. Sagbakken (1901–1990). Da Peder var smågutt, flytta de til bruket Ramsrud på Biri. Noen år seinere begynte familien med bureising på stedet Skogly.[6] Faren Ingvald Ramsrud var også aktiv politiker og satt i Biri herredsstyre for Kristelig Folkeparti.[7]
Ramsrud gikk på Viken kristelige folkehøyskole skoleåret 1939–1940, og deretter på Indremisjonselskapets bibelskole og predikantkurs.[6] Han begynte så ei lang karriere som forkynner for Oppland indremisjon, fra ca. 1941 til 1957. Han skrev flere sanger, blant annet den forholdsvis kjente I romerbrevet åtte, jeg bor i nummer tre.[8]
Ramsrud sluttet som predikant fordi han følte seg utslitt. Etter mellomspillet som profesjonell kunstmaler omskolerte han seg til forsikringsbransjen. Etter diverse fusjoner havna Ramsrud i Storebrand, der han avslutta sin yrkeskarriere som assurandør i 1989. [6]
Ramsrud var gift med Valborg Skår (født på Eina), som stammer fra en kunsterfamilie i Hardanger.[6] De var bosatt i Kolbu i Østre Toten.
Politisk karriere
Peder Ramsrud meldte seg tidlig inn i Anders Langes parti og fortsatte som aktivt medlem etter navneendringa til Fremskrittspartiet i 1977. Han var i to perioder medlem av både Oppland fylkesting og Østre Toten kommunestyre, samt mangeårig styremedlem i Oppland Fremskrittsparti. I fylkeslaget var han også formann i perioden 1973–1977. Da Ramsrud som 66-åring ble valgt inn på Stortinget, ble han kjent som den første oldefaren som stilte nyvalgt i nasjonalforsamlinga.[6]
