PROFILPELAJAR.COM

Pølsemaker er et håndverksyrke innen kjøttfaget. Pølsemakeren arbeider med å foredle kjøttråvarer etter slakting med fin og grovdeling. Selv om yrkestittelen bruker betegnelsen pølse-, og produksjon av gode pølsevarer er en viktig del av fagkunnskapen, står også produkter som deiger, farser, posteier, ruller, skinker og pålegg og prosesser som salting, røyking og speking samt produksjon av ferdigmat på pølsemakerens oppdragsliste.

Det skilles mellom tradisjonelle pølsemakere og industripølsemakere. Andre, tilliggende håndverksyrker er slakter, butikkslakter og kjøttskjærer.

Utdannelse i Norge

En pølsemaker med svennebrev, kan videreutdanne seg til pølsemakermester og kvalifisere seg for mesterbrev i sitt fag. Praktiske svenneprøven går over en dag i bedrift eller eget egnet sted. På svenneprøven skal det skjæres helt ned en halv storfe til indrefilet, rundbiff, flatbiff og så videre Halv gris til koteletter, surret stek og så videre Lage en røkt pølse for eksempel wiener, røkt kjøttpølse. En kokt pølse for eksempel sosisser, medisterpølse, alt fra grunnen av. Riktig håndtering av maskiner og utstyr. 2 eller 3 sensorer vil stille spørsmål under svenneprøven. Etter bestått teoretisk og praktisk prøve, blir man tildelt svennebrev.^[1]

Pølsemaker er nært tilknytning til slakterfaget. Utdannelsen til pølsemaker har den mest allsidige utdannelsen innen kjøttfaget. Den har samme utdannelsen som butikkslakter og kjøttskjærer. Det er også vanlig at pølsemaker jobber sammen med slakter, da mer som en hjelper.

Pølsemakere arbeider i håndverksbedrifter som produserer kjøttvarer for salg, i slakterbutikker, i supermarkeder med betjent kjøttdisk/-avdeling og produksjon eller i industrianlegg for kjøttvareproduksjon.

Utdannelsen er 4 år. 2 år på skole, 2 år i bedrift.^[2]

Se også

Referanser

^ «Fagbrev og svennebrev». utdanning.no. Besøkt 9. april 2018.
^ «polsemaker». www.matfag.org. Arkivert fra originalen 6. august 2016. Besøkt 9. april 2018.