Ove Gjerløw Meyer
Født		1742[1]
Død		4. nov. 1790[2]
Beskjeftigelse		Lyriker, jurist
Utdannet ved		Københavns Universitet
Nasjonalitet		Norge

Ove Gjerløw Meyer (født 1742 i Fredrikshald, død 4. november 1790) var en norsk embetsmann. I 1772 stiftet han Det norske Selskab i København, og var i flere år formann for selskapet.

Ove Gjerløw Meyer var sønn av Edvard Offesen Meyer, rektor ved Fredrikshald latinskole og senere sogneprest på Hvaler. I 1759 begynte han ved Christianias skole, som dengang ble ledet av rektor J.P. Hersleb og konrektor S.S. Monrad. Blant skolekameratene hans var dikteren Johan Herman Wessel. Meyer ble student i 1762 og tok først teologisk attestas, før han ble jurist. I 1778 ble han byfogd og byskriver i Tønsberg, og i 1790 dessuten lagmann i Tønsberg og Fredrikstad lagdømme. Fra 1789 var han også assessor i overhovretten. Han ble i disse stillingene til sin død i 1790.

Meyer var norsk patriot og fremtrådte alt i 1771, da det en tid var trykkefrihet i Danmark-Norge, med en brosjyre til fordel for et norsk universitet. Han forsøkte også å vinne kronprins Frederik for universitetstanken da denne besøkte Norge i 1788. Meyer er imidlertid mest kjent for å ha stiftet Det norske Selskab i København i 1772, og for i flere år ha vært selskapets formann. I selskapet leverte han et forsvar for Johan Nordahl Bruns Zarine, samt et dikt om «Den ringe Stands Fordele», som ifølge Israel Levin gjorde «almindelig Fiasco». Levin beskriver ham videre som «en energisk Characteer med stor practisk Dygtighed, men uden høiere Beaandelse, og som Æsthetiker og Digter lige maadelig».^[3]

• Undersøgelse, hvorvidt de Aarsager kan gjelde, der anføres som Hindringer for et norsk Academies Oprettelse (1771)
• «Betænkning over Recensionen af Zarine» (1772)
• «Den ringe Stands Fordele» (1775)
• «Noget om Kjøbstaden Tønsbergs Forfatning, 1788»

• Ludvig Daae: «Meyer, Ove Gjerløw», i Dansk biografisk Lexikon, III. Bind, s. 296–297. Kjøbenhavn: Gyldendal, 1897.