PROFILPELAJAR.COM

Orkla
	Orkanger ved Orklas utløp i fjorden
Land	Norge
Fylke	Trøndelag, Innlandet
Kommuner	Orkland, Rennebu, Tynset, Oppdal
Lengde	181,9 km
Nedbørfelt	3 051,9 km²
Middelvannføring	67,27 m³/s
Start	Orkelsjøen
– Høyde	1 058 moh.
– Koord.	62°30′25″N 9°52′52″Ø
Munning	Orkdalsfjorden ved Orkanger
– Koord.	63°19′03″N 9°50′18″Ø
Sideelver
– Høyre	Follobekken, Sola, Svorka, Raubekken, Skauma, Stavåa, Nåva, Sverja, Ya, Gryta, Buru, Storbekken
– Venstre	Leirbekken, Vorma, Åsskjerva, Mosbrunnskjerva, Sya, Resa, Grana, Tynna, Gautvella, Byna, Inna, Gardåa, Vesle Orkla
	Orkla (Trøndelag)
	; Orkla; 63°19′03″N 9°50′18″Ø
	Orkla på Commons

Elva Orkla slynger seg gjennom en bred elvedal, her nederst ved Orkanger.

Orkla er ei elv i Trøndelag og Innlandet fylker. Elva følger Orkladalføret og renner ut i Orkdalsfjorden ved Orkanger. Det opprinnelige navnet på elven var Ork, sannsynligvis av norrønt orka, som er norrønt ord for «arbeide». Dette kan muligens ha pekt til den strie strømmen i deler av elven^[1].

Orkla har utspring i Orkelsjøen på 1 058 moh. i Oppdal kommune, og renner videre først østover innom Tynset i Innlandet, deretter nordvestover gjennom nedre Rennebu og Orkland. Elva er 181,9 kilometer lang og har et nedbørfelt på 3 051,9 km².^[2] Middelvannføringen ved munningen er 67,27 m³/s.^[2] Elva har ingen naturlige magasiner langs elveløpet, så flommer kan bli voldsomme i dalføret. Orkla er regulert til kraftproduksjon, og utbyggingen vakte sterk strid på 1970-tallet da Innerdalen skulle reguleres.

Dyreliv

Ved øvre løp er det stammer av villrein. Orkla er ellers ei populær elv for laksefiske. Den er lakseførende i en strekning på 88 kilometer, fra utløpet ved Orkanger til Stoin, rett nedenfor Ulsberg i Rennebu. Største registrerte laks gjennom tidene er på 25 kilo. De største laksene tas gjerne de aller første dagene av sesongen. Vanligvis kommer mellomlaksen (3–7 kg) fra medio juni til medio juli. Smålaksen kommer gjerne i midten av juli. Fra denne tiden er det oftest mye laks i hele elvas lengde.

Ved elvas utløp var det fram til 1970-tallet et delta med store våtmarksområder og rikt fugleliv. Det meste av deltaet er nå utfylt med grus og bebygd med industri, i et område som har fått navnet Grønøra. En liten rest av det gamle våtmarkslivet finnes likevel vest for elveutløpet, øst for gården Gjølme.

Elveløp og sideelver

De største sideelvene regnet ovenfra er langs venstrebredden (vest) elvene Inna i Tynset, Byna i Oppdal og Rennebu, Grana i Rennebu, og Resa i Orkland. Blant disse var Inna og Grana åsted for protester mot regulering. Sideelvene regnet ovenfra langs høyre elvebredd (fra øst) er i første rekke Ya i Tynset og Svorka i Orkland. Øvre deler av elva Ya ligger i Forollhogna nasjonalpark.

Orkla starter ved Orkelsjøen (1058 moh.) helt øst i Oppdal kommune, og renner 30-40 km østover og inn i Tynset kommune ved Kvikneskogen. Her vender Orkla rett nordover langs riksvei 3 og får tilsig av den 38 km lange elva Ya fra høyre, ved tettstedet Yset. Den største kilden for Ya er Falningsjøen (872 moh.) som forsyner Ulset kraftverk, og sideelvas nedbørsområde er 285 km². Ya-vassdraget renner gjennom både Forollhogna nasjonalpark og langs Grøntjønnan naturreservat.

Fra Yset går Orkla svakt nordvestover og renner etter 15 km inn i Rennebu i Sør-Trøndelag. Ved kirkestedet Innset får elva tilsig av den 23 km lange elva Inna, med kilder i Tynset i Storinnsjøen (824 moh.) og videre Innerdalsvatnet (813 moh.). Sistnevnte ble regulert i 1982 og forsyner Litjfossen kraftverk. Bare tre kilometer nedenfor Innset kirkested for Orkla tilsig av den 15 km lange elva Byna fra vest, parallelt med Inna og med kilder i østlige Oppdal kommune. E6 og Dovrebanen kommer inn i Rennebu kommune fra Oppdal langs Byna-elva. Kommunesenteret Berkåk ligger rundt 10 km nord for sammenløpet, hvor den 10 km lange sideelva Skauma bringer vann fra Skaumsjøen i øst.

Etter Berkåk renner Orkla ni kilometer nesten rett vestover, og vender ved tettstedet Hol nordover forbi Rennebu kirkested. Ti kilometer lengre nord får elva ved stedet Grindal tilsig fra vest av Grana, som er 25 km lang og renner fra Grøntjønna og Langtjønna i Oppdal, og gjennom mellomkrigstidens nyrydningsbygd Nerskogen i Rennebu. Nedenfor Nerskogen får Grana tilsig av 15 km lange Minnilla, men utløpet ligger siden 1982 i den oppdemmede Granasjøen (650 moh.), som forsyner Grana kraftverk. Oppdemmingen av Granasjøen vakte store protester før og etter vedtaket i 1978, og det kom til aksjoner i Granadalen.

Etter ytterligere sju kilometer får Orkla tilsig fra vest av 25 km lange Resa, som renner ut i Orkla ved tettstedet Å helt sør i Orkland kommune. Resa har to kilder, Jølvatnet (710 moh.) med den nordgående og 12 km lange sideelva Jøla helt nordvest i Resdalen, og selve Resa fra Resvatnet (474 moh.) som kommer vestfra helt sørvest i Orkland og renner 13 km videre rett øst til Å. Kildene til Resa-vassdraget ligger i Trollheimen, ved grensa til Rindal kommune i Møre og Romsdal. Orkla fortsetter ganske rett nordover gjennom tettstedene Meldal og Storås, og svinger så svakt nordøstover og inn i Orkdal kommune til tettstedet Svorkmo. Orkla har her gått i en 20 km lang bue rundt den rett nordgående, dype sidedalen til den 11 km lange elva Skaråa, hvor en geologisk grenseskjæring midtveis i dalen blottlegger svovelkislagene ved Løkken verk. Kilden er Frilsjøen (350 moh.).

Ved Svorkmo renner den 40 km lange østlige sideelva Svorka inn i Orkla. Den er starter sør for Krokåtvatna (622 moh.) i Rennebu, og går rett nordøstover med tilsig av elva Trivja fra Holsjøen (532 moh.). Herfra fortsetter Svorka nordvestover med tilsig av Sagelva fra Svorksjøen (237 moh.), som er regulert og forsyner Svorkmo kraftverk. Selve Svorksjøen med dens tilførselselv Skolda ligger i Melhus kommune.

Flommer

Før reguleringa var det mange store flommer i Orkla. I 1345 var det en stor flom der elva sannsynligvis tok nytt løp gjennom Fannrem.^[3] Det var storflommer tre år på rad i 1688, 1689 og 1690.^[4] Storofsen 21.–23. juli 1789 krevde menneskeliv, og elva endret løp.^[3]^[5] Det var storflommer også i 1816, 1918, 1934, 1940 og 1944.^[3]

Regulering

Orkla er regulert i fem kraftverk, som ble bygd i årene 1978–1985. Utbyggingen hadde både kraftformål og var ment å dempe den betydelige flomfaren langs elveløpet. Anleggene er siden starten organisert i driftsselskapet Kraftverkene i Orkla (KVO) og eid av de to fylkeskommunene samt Trondheim Elektrisitetsverk.

De fem kraftverkene er:

Litjfossen kraftverk – 75 MW, fallhøyde 298 meter. Utbygd 1982.
Ulset kraftverk – 35 MW, fallhøyde 325 meter. Utbygd 1985.
Brattset kraftverk – 80 MW, fallhøyde 273 meter. Utbygd 1982.
Grana kraftverk – 75 MW, fallhøyde 462 meter. Utbygd 1982.
Svorkmo kraftverk – 55 MW, fallhøyde 99 meter. Utbygd 1983.

Total utbygd effekt er dermed 320 MW, og vanlig årsproduksjon er 1 250 – 1 400 GWt elektrisk kraft. KVO har kontor i tettstedet Berkåk i Rennebu, kommunen hvor den første utbyggingen fant sted. Det er oppdemmede reservoarer på inntil 426 millioner m³, hvorav de omstridte reguleringene i Innerdalen er størst med Innerdalsvatnet på 150 mill. m³ i Tynset kommune, og Granasjøen på 144 mill. m³ i Rennebu. Andre van nkraftmagasiner er Falningsjøen (125 mill. m³) i Tynset og Store Sverjesjøen (7 mill. m³).

Da Innerdalen og Granadalen ble foreslått neddemt, vakte det politiske protester både fra lokalsamfunnene, naturverngrupper, og Landbruksdepartementet. Foruten naturhensynene var også landbruket i dalene viktig, Gransjøutbyggingen førte til neddemmingen av et jordbruksområde på Nerskogen i Rennebu som ble nydyrket før og etter andre verdenskrig. Det ble utbygd en vertikalt magasinhøyde på 55 meter, med inntil 35 meter variabel vannspeilsregulering. Da elva var vedtatt utbygd i 1978 og arbeidene startet, arrangerte enkelte utbyggingsmotstandere aksjoner i Innerdalen. I 1981 utkom regissør Oddvar Einarsons dokumentarfilm Prognose Innerdalen.