Oleana (USA)

«Oleana…» har flere betydninger.

Oleana, også skrevet Oleanna, var en norsk nybyggerkoloni i Pennsylvania i USA som ble etablert av Ole Bull.

Historie

Under sitt opphold i USA kjøpte fiolinisten Ole Bull i 1852 et større landområde i Potter County i Pennsylvania. Han gav det navnet Oleana eller New Norway. Bulls hensikt var å invitere skandinaviske immigranter til å bygge og bosette seg der. Det viste seg snart at landområdet overhodet ikke var egnet til bosetting.[1] Første året bosatte det seg opptil 700 immigranter som forsøkte å skaffe seg et nytt hjem der, og det ble bygget veier og bl.a. et sagbruk. Men allerede etter ett år innså alle at det ikke var mulig å kunne livberge seg, slik som jordsmonnet var, og alle flyttet videre, flere til Wisconsin.

Da Bull ankom New York i 1852, var han dypt skuffet over at Stortinget hadde avslått hans søknad om støtte til et teater han selv hadde startet i Bergen, Det norske Theater. I stedet viet han seg nå til prosjektet med et New Norway langt oppe i Allegheny-fjellene, som Henrik Wergeland hadde skrevet et vakkert dikt om. Han kjøpte området der sammen med sakfører John Hopper og en tredjemann. 11 144 acres fikk han for totalt 10 388 dollar, og ble styreformann i et driftsselskap med en Cowan som disponent. Bulls bidrag til driftsselskapet var 25 000 dollar, for her trengtes alt fra veier og boliger til kirke og skole, mølle og kanaler. Men i nabofylket lå det et støperi, og selskapet håpet på en lønnsom regjeringskontrakt på støping av 10 000 kanoner. De håpet også på jernbane, og på å finne malm.[2]

De første nybyggerne kom i september 1852. De fikk femten dollar i måneden, samt kost og losji. Jord fikk de kjøpe til introduksjonspris tre dollar pr acre (rundt fire mål), stigende til ti dollar etter noen år. Bull valgte også ut en tomt til sitt eget hus. «Vi skal her grunnlegge et nytt Norge, viet til frihet og uavhengighet, og beskyttet av Amerikas herlige flagg,» erklærte han ved innvielsen 8. september 1852. Men for å eie jord i Pennsylvania måtte man være amerikansk statsborger, eller erklære at man ønsket å bli det. Bull løste floken ved å komme med en slik erklæring ved en egen seremoni i Philadelphia. Mange nordmenn tok dette ille opp. Bull hadde en agent i New York og en i Norge til å verve nye kolonister, men inntektene hans sviktet, siden han også selv hadde en agent, samt en sangerinne ved konsertene sine. Tidligere kunne han tjene opp til tre tusen dollar på én konsert, riktignok brutto. Men nå var han heldig hvis han satt igjen med fem hundre i fortjeneste. I kolonien var det tolv dødsfall den første vinteren og skrale tider, mens Bull fablet om å kjøpe et forlatt jernverk, og planla en polyteknisk skole med professorer fra Europa, samt et eget sanatorium.[3]

I mars 1853 sluttet penger til lønningene å komme. Til gjengjeld var skjøtet i orden, men da viste det seg at avtalen inneholdt tre parseller som ikke inngikk i kjøpet. Disse unntakene utgjorde vel 650 acres, nemlig dalbunnene i området, der det kunne drives jordbruk i det ellers svært kuperte terrenget. Selve Oleana og tomten der Bulls eget hus stod, var heller ikke omfattet av kjøpet, men tilhørte Cowan. Først 17. mai dukket Bull opp og delte personlig ut syv tusen dollar i utestående lønninger og andre fordringer. Han avtalte å komme tilbake til den amerikanske nasjonaldagen 4. juli, men dro i stedet til New York, syk og konkurs. Prosjektet var avsluttet for hans del, og han foretrakk å informere advokat L.E. Bulkley om dette, i stedet for nybyggerne. Da han utpå høsten fikk vite hvor ille det stod til med dem, gav han flere konserter til inntekt for dem. Da hadde flere nær gått til sak mot ham på grunn av penger han skyldte dem. Sheriffen i en småby beslagla Bulls fiolin på grunn av en ubetalt hotellregning på 403 dollar, men ble sterkt kritisert for dette av The New York Times. De fleste nybyggerne dro sin vei; om vinteren var mindre enn femti tilbake, og senere dro også de. Bull på sin side antas å ha tapt rundt 70 000 dollar på prosjektet, i tillegg til at folk hadde mistet mye av respekten for ham. Tapet kunne trolig vært unngått om han hadde solgt tømmeret i området, men advokat Bulkley som rådet ham, visste ikke hvor verdifullt dette var. Bull var likevel ikke mer skremt av tapet enn at han to år senere startet en opera i New York, noe han tapte 12 800 dollar på.[4]

Ettermæle

Det gikk store ord i Norge om hvilke fantastiske muligheter emigrantene hadde i Oleana, og da det etterhvert ble kjent at det ikke fantes dyrkbar mark, ble det diktet en nidvise om forsøket på å skape et nordisk mønstersamfunn i Amerika. Denne sangen har fra tid til annen dukket opp igjen, blant annet i TV-personligheten og visedikteren Erik Byes repertoar.

I dag er store deler av området lagt ut til naturpark, Ole Bull State Park.

Se også

Referanser

  1. ^ Liv Marit Haakenstad: Slektsgranskerens guide til utvandringen 1825 – 1930. Orion forlag 2008. ISBN 978-82-458-0848-3
  2. ^ John Train: Berømte finansfiaskoer (s. 130), forlaget Periscopus, Lysaker 1993, ISBN 82-7146-056-0
  3. ^ John Train: Berømte finansfiaskoer (s. 131)
  4. ^ John Train: Berømte finansfiaskoer (s. 132-3)

Eksterne lenker