Olaf Sunde (1915–1981) var en norsk advokat og arbeiderrettsaktivist.
Tidlig liv
Sunde ble født i Bergen i 1915. Familien hans flyttet fra Holsnøy til Oslo i 1930. Under andre verdenskrig var Sunde leder for en lokal gruppe av Milorg, den norske væpnede motstanden mot den nazistiske okkupasjonen. Han var til stede ved Akershus festning i Oslo den 8. mai 1945, da Tyskland kapitulerte og formelt overlot festningen til Milorg. Det norske flagget ble heist for første gang siden 1940, og Norge var igjen en fri og suveren nasjon.
Norsk Arbeidsmandsforbund
Etter krigen arbeidet Sunde som advokat for Norsk Arbeidsmandsforbund (LO), hvor han ledet deres juridiske avdeling. Han representerte arbeidere og motarbeidet arbeidsgivere i mange banebrytende rettssaker. Forfatteren Jostein Nyhamar skriver: "Ingen andre arbeidsbevegelsessaker forårsaket så mye langvarig og intens debatt i pressen som spørsmålet om kollektiv forsikring," et spørsmål som Sunde var sterkt involvert i.[1]
Sunde ble tatt opp som advokat ved Høyesterett. Der var han i kontakt med Johan Bernhard Hjort, en tidligere grunnlegger (sammen med Vidkun Quisling) av Nasjonal Samling, som var det tyske okkupasjonsregimets frontorgan. Hjort hadde forlatt Nasjonal Samling, men spenningen mellom Sunde og Hjort var merkbar.[1]
ILO-årene
Sunde var senere norsk juridisk rådgiver ved Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), en FN-organisasjon med hovedkontor i Genève. Han var arbeidernes representant i ILCs legitimasjonskomité i seks sesjoner.[2]
En tolk for den norske delegasjonen til ILOs internasjonale arbeidskonferanse, Mirjam Nordahl, uttaler at Sunde var en del av den norske delegasjonen til dette lovgivende organet på 1960- og 1970-tallet, og at han senere ble ansatt av International Labour Office, den faste utøvende grenen av ILO.
Senere liv
Sunde var partner sammen med sin bror i Sunde advokatfirma[3] frem til sin død i 1981.
Referanser
^abJostein Nyhamar, "The history of the labour movement in Norway" (Tiden Norsk Forlag, 1990), ISBN82-10-02750-6
