Numerisk kontroll
Numerisk kontroll (engelsk: computer numerical control, CNC, eller bare numerical control, NC) er styring av produksjonsmaskiner ved hjelp av datamaskiner med programmeringsspråk som overholder EIA-274-D-standarden (også kalt G-kode). Man benytter CNC til å produsere deler i metall, plast, tre og andre materialer. CNC-styrte dreie, frese, sveise, boremaskiner, mønsterkortproduksjon og gravering oppnår bedre nøyaktighet (toleranser) på delene og kan produseres raskere enn maskinene som blir styrt manuelt.
CNC ble utviklet i 1940-årene og starten av 1950-årene av MIT Servomechanisms Laboratory. På 1960 og begynnelsen av 70-tallet ble CNC-maskinering utbredt over hele den industrialiserte verden. Man programmerte (kodet) maskinene ved hjelp av programmeringsspråk og lagringsmedie var ofte hullbånd.
Japan hadde flere store produsenter av CNC-styrt produksjonsutstyr. I Norge hadde man en av de største innen CNC-maskinstyring, Kongsberg Våpenfabrikk, men det varte kun til slutten av 1980-tallet, mye på grunn av KV-Toshiba-saken.[1][2]
På slutten av 1980-tallet begynte DAK-verktøyene å benytte modeller isteden for trådstrukturer og DAK-leverandørene tilbød programvare for CNC rett fra modellene, Computer-Aided Machining (CAM). DAK og CAM inkludering i CNC maskinering førte til massiv utvikling innen CNC maskinering. De to ble imidlertid ikke sett på som en standard del av produksjonsprosessen.
De som betjener CNC-maskinene har yrkestittel CNC-operatør.
Teknikken har også nådd hobbyfolket, og «gjør-det-selv-CNC» er veldig vanlig i Tyskland. CNC-maskiner kan arbeide både todimensjonalt og tredimensjonalt ved hjelp av sine koordinasjonsakser. Vanligvis har maskinene tre akser (X, Y og Z), men helt opp til ni akser forekommer.
Beskrivelse
Bevegelse kontrollerer flere akser, normalt minst to (X og Y),[5] og en verktøyspindel som beveger seg i Z (dybde). Posisjonen til verktøyet drives av direktedrevne trinnmotorer eller servomotorer for å gi svært nøyaktige bevegelser, eller i eldre design, motorer gjennom en serie nedtrinnsgir. Åpen sløyfekontroll fungerer så lenge kreftene holdes små nok og hastighetene ikke er for store. På kommersielle metallbearbeidingsmaskiner er kontroller med lukket sløyfe standard og kreves for å gi nøyaktigheten, hastigheten og repeterbarheten som kreves.[3]
Eksterne lenker
- CNC Concepts, Inc. (tips, nyhetsbrev, m.m. om CNC)
Referanser
- ^ «What is CNC machining?». Hubs (på engelsk). Besøkt 26. november 2022.
- ^ «CNC History: The Origination and Evolution of CNC Machining 0». rapiddirect (på engelsk). 11. januar 2021. Besøkt 26. november 2022.
- ^ Michael (27. oktober 2024). «Ultimate Guide to Precision Machining». RpProto (på engelsk). Besøkt 15. april 2025.
Content Disclaimer
Informasi ini disarikan dari Wikipedia dan disajikan kembali untuk tujuan edukasi. Konten tersedia di bawah lisensi CC BY-SA 3.0. Kami tidak bertanggung jawab atas ketidakakuratan data yang bersumber dari kontribusi publik tersebut.
- The information displayed on this website is sourced in part or in whole from Wikipedia and has been adapted for the purpose of restating it. We strive to provide accurate and relevant information, however:
- There is no guarantee of absolute accuracy. Wikipedia is an open, collaborative project that can be edited by anyone, so information is subject to change.
- It is not intended to constitute professional advice. The content displayed is for informational and educational purposes only. For important decisions (e.g., medical, legal, or financial), please consult a professional.
- Content copyright. Wikipedia is licensed under the Creative Commons Attribution-ShareAlike License (CC BY-SA). This means that content may be reused with appropriate attribution and shared under a similar license.
- Responsible use. Any risk arising from the use of information from this website is entirely the responsibility of the user.