Norges ambassade i Beijing er huset i et moderne bygningsanlegg i Beijings nye ambassadeområde i Sanlitun i det østlige bydistriktet Chaoyang. Det ligger om lag seks kilometer fra byens sentrale deler. Ambassadebygningen er tegnet av arkitekten Rolf Ramm Østgaard, og stod ferdig i 1972.
Norge etablerte en egen utenriksstasjon i Kina i 1919. Det ble da opprettet en legasjon i Beijing. Legasjonen var akkreditert hos den nasjonalistiske regjering i Nanjing, og flyttet etter hvert til Shanghai, der legasjonen delte kontorer med det norske generalkonsulatet og samme person kombinerte stillingene som chargé d'affaires i Kina og generalkonsul i Shanghai. Stasjonen var ledet av en minister. Fra 1931 var Norges minister i Tokyo i Japansideakkreditert til Kina.[1]
De første ministre var
I 1942, under Japans okkupasjon av Kina, ble legasjonen og generalkonsulatet stengt, før det senere samme år ble etablert en ny legasjon i den provisoriske hovedstaden Chongqing. I 1943 ble denne legasjonen oppgradert til ambassade. Fra november 1945 holdt ambassaden til i Shanghai. Fra slutten av 1948 fulgte en av ambassadens ansatte nasjonalistregjeringen der den oppholdt seg, da den skiftet oppholdssted på grunn av kommunistenes framrykking. Nasjonalistregjeringen ble drevet tilbake til Taiwan og i 1949 flyttet ambassadøren til Bangkok i Thailand.[1]
Ambassadører i denne tiden var:
Etter at Folkerepublikken Kina ble utropt i desember 1949, brøt Norge med nasjonalistregjeringen og anerkjente (som ett av de første land) folkerepublikkens regjering i stedet. I 1950 ble det etablert et representasjonskontor i Beijing. Den 5. oktober 1954 etablerte Norge og Folkerepublikken Kina fulle diplomatiske forbindelser og representasjonskontoret ble oppgradert til ambassade.[1]
Siden da har ambassadørene vært:
