PROFILPELAJAR.COM

Nobusuke Kishi
Født	佐藤信介; 13. nov. 1896; Yamaguchi
Død	7. aug. 1987 (90 år); Tokyo
Beskjeftigelse	Politiker, diplomat, spion (Central Intelligence Agency), byråkrat
Utdannet ved	Tokyos keiserlige universitet; first higher school; Yamaguchi Prefectural Yamaguchi High School; Universitetet i Tokyo
Ektefelle	Yoshiko Kishi (1919–1980) (avslutningsårsak: ektefelles død)
Far	Hidesuke Satō
Mor	Shigeyo Satō
Søsken	Eisaku Satō; Ichirō Satō
Barn	Yoko Abe; Nobukazu Kishi
Parti	Det liberaldemokratiske parti
Nasjonalitet	Japan; Keiserriket Japan (–1947)
Gravlagt	Tabuse; Fuji Cemetery
Utmerkelser	11 oppføringer Storbånd av Paulowniablomstenes orden; Storbånd av Krysantemumsordenen; FNs fredsmedalje (1979); Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden; Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden; Den hellige skatts orden; Military Medal of Honor; Paulowniablomstenes orden; Krysantemumsordenen; Den aztekiske ørns orden; De gunstige skyers orden
	Japans statsminister
	31. januar 1957–19. juli 1960; Fungerende inntil 25. februar 1957
Forgjenger	Tanzan Ishibashi
Etterfølger	Hayato Ikeda
	Signatur
	Nobusuke Kishi på Commons

Nobusuke Kishi (født Nobusuke Sato; 13. november 1896 i Yamaguchi, død 7. august 1987 i Tokyo) var en japansk politiker og statsminister for Japan fra 25. februar 1957 til 19. juli 1960. Han var kjent som en nasjonalist og motstander av den pasifistiske grunnloven som ble påtvunget av USA.

Da Kishi var 15 år gammel ble han adoptert av en onkel i Kishi-familien som ikke hadde noen sønner, derav hans nåværende slektsnavn.^[5]^[6] Hans biologisk yngre bror, Eisaku Sato, som også var en japansk statsminister, i tillegg til at han vant Nobels fredspris i 1974 sammen med den irske politikeren Seán MacBride.

Kishi studerte rettsvitenskap ved Tokyo keiserlige universitet (som nå heter Universitetet i Tokyo) og tok avsluttende eksamen i 1920.^[5] Deretter hadde han flere stillinger i et departement. I 1935 ble han en av de øverste tjenestemenn som var involvert i industriell utnyttelse av delstaten Manchukuo, hvor han også ble beskyldt for å utnytte kinesiske tvangsarbeidere.

Statsministeren Hideki Tojo utnevnte Kishi til minister for handel og industri i 1941, og var under krigen viseminister for materiellforsyning og minister uten portefølje med ansvar for krigsmobilisering.^[6] Frem til 1948 satt Kishi fengslet av amerikanerne som mistenkt i krigsforbrytelser. I motsetning til Hideki Tojo (og flere andre japanske regjeringsmedlemmer), ble Kishi sluppet ut fra Sugamo-fengsel og han ble aldri siktet eller stilt for Den internasjonale militærdomstolen for Det fjerne østen.^[7]

KIshi var en glødende nasjonalist som motsatte seg den pasifistiske grunnloven som ble påtvunget Japan av USA i 1947.^[5]

Kishi vant sin første sete i den japanske riksdagen i 1953 som representant for Det liberale partiet. I 1955 fusjonerte Det liberale partiet med Det demokratiske partiet og Ichiro Hatoyama ble valgt til leder for det nye partiet. I desember 1956 ble han utnevnt til utenriksminister og visestatsminister.^[5]^[6] To måneder senere, i 1957, ble Kishi stemt frem som ny statsminister etter oppsigelsen av den tidligere statsministeren Tanzan Ishibashi.

I det første året av Kishis statsministerperiode, sluttet Japan seg til FNs sikkerhetsråd, de betalte krigserstatninger til Indonesia, satte opp en ny kommersiell handelsavtale med Australia, og Japan undertegnet fredsavtaler med Tsjekkoslovakia og Polen. I 1959 besøkte Kishi Buenos Aires i Argentina. Kishis neste utenrikspolitiske initiativ var mye vanskeligere å gjennomføre: nemlig omarbeiding av Japans fremtidige forhold til USA.^[8] Han gikk av i juli 1960 som følge av store gatedemonstrasjoner, for det meste fredelige, i forbindelse med fornyelsen av sikkerhetsavtalen mellom Japan og USA.^[5] Hayato Ikeda etterfulgte Kishi som Japans statsminister.

I 1979 ble Kishi tildelt FNs Peace Medal.^[9] Kishi ble også tildelt utmerkelsen «Storbånd av Krysantemumsordenen». Det skjedde dagen på selve dødsdagen hans.^[10] Denne tildelingen skjedde posthumt. Kishi døde i 1987, da han var 90 år gammel.^[11]

Kishi var gift med Yoshiko, og de hadde to barn: en sønn, Nobukazu, og en datter, Yoko. Yoko giftet seg med senere utenriksminister Shintarō Abe, far til Shinzō Abe, som per november 2017 er Japans statsminister.^[7]^[5]

Kritikk

Senere statsminister Kakuei Tanaka uttalte en gang at han fikk sin første ministerpost i 1957 etter at han hadde gitt en ryggsekk fylt med 3 millioner yen (verdt omtrent 70 000 US dollar i 2016) til statsminister Nobusuke Kishi.^[12]

I 1971 betalte Kishi et kausjonsbeløp for en yakuza-leder, slik at han skulle bli løslatt fra varetekt. Denne ble senere dømt for drap.^[13]

Referanser

^ ^a ^b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Kishi Nobusuke, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Kishi-Nobusuke, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000006489, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 5471^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id kishi-nobusuke, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f Haberman, Clyde; Times, Special to the New York (8. august 1987). «NOBUSUKE KISHI, EX-TOKYO LEADER». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 27. september 2017.
^ ^a ^b ^c «NOBUSUKE KISHI, EX-PRIME MINISTER OF JAPAN, DIES». Washington Post (på engelsk). 8. august 1987. ISSN 0190-8286. Besøkt 27. september 2017.
^ ^a ^b Nakata, Hiroko (7. september 2006). «Abe’s conservative lineage runs deep». The Japan Times Online (på engelsk). ISSN 0447-5763. Besøkt 27. september 2017.
^ National Diet Library, Japan: Kishi, Nobusuke
^ Hwang, Yih-Jye; Cerna, Lucie (9. juli 2013). Global Challenges: Peace and War (på engelsk). Martinus Nijhoff Publishers. ISBN 9789004246935.
^ «大勲位菊花大綬章受章者一覧(戦後)» (PDF). Cabinet Office, Government of Japan. mai 2017. Besøkt 27. september 2017.
^ The New York Times: Obituaries: NOBUSUKE KISHI, EX-TOKYO LEADER - 8. august 1987
^ «Shameless shogun». The Economist (på engelsk). Besøkt 27. september 2017.
^ Adelstein, Jake (4. april 2015). «Learning valuable lessons from the yakuza?». The Japan Times Online (på engelsk). ISSN 0447-5763. Besøkt 27. september 2017.