Hara ble født i en landsby i det som i dag er Iwate prefekturets hovedstad, Morioka. Han vokste opp i en samuraifamilie som hadde vært motstandere av Meijirestaurasjonen og etableringen av den samme regjeringen som Hara selv en dag skulle komme til å lede. På grunn av sin tilknytning til en tidligere fiende av den nye regjeringen, ble han derfor stående på siden i den politiske verden i Japan.
Hara reiste hjemmefra i en alder av 15 år og dro til Tokyo med båt. Han mislyktes med å komme inn på Japans sjøkrigsskole og begynte istedenfor på en fransk skole. Det var der han lærte seg å snakke fransk flytende. Kort tid senere begynte han å studere juss ved det som senere skulle bli Universitetet i Tokyo.
I en alder av 17 år ble Hara døpt romersk katolsk, og han tok navnet «David». Selv om det ble spekulert i om han ble kristen for egen vinning på denne tiden, forble han en kristen i det offentlige livet til den dagen han døde.
I en alder av 19 år brøt Hara med familiens samurai-klan og valgte i stedet å bli en vanlig borger. Hara arbeidet senere som journalist for en avis i tre år. Han sluttet i denne jobben i protest mot redaktørenes forsøk på å gjøre avisen til et talerør for det konservative partiet Rikken Kaishintō.
I 1882 tok Hara en stilling som minister i det japanske utenriksdepartementet på anmodning fra den daværende utenriksministeren Inoue Kaoru. Han ble deretter utnevnt til generalkonsul for Tianjin, Kina, og ble den første sekretæren til den japanske ambassaden i Paris, Frankrike. Under styret til Mutsu Munemitsu (1844–1897), tjente Hara som viseutenriksminister og som Japans ambassadør til Korea. I 1900 returnerte Hara tilbake til Japan, hvor han sluttet seg til det nylig grunnlagte partiet Rikken Seiyukai, som var blitt grunnlagt av Itō Hirobumi. Hara ble den første generalsekretæren i dette partiet.
Etter dette ble han valgt til innenriksminister. I 1914, etter en lengre opphetet debatt innad i partiet, ble Hara utnevnt til president for partiet Rikken Seiyūkai for å erstatte den utgående og aldrende lederen Saionji Kinmochi. Ved det neste valget i 1917 ble dette partiet det største partiet i Japans riksdag. Som statsminister ble Hara aldri noen favoritt blant de konservative politikerne, byråkratene og de militære, og han ble viden foraktet av sosialister. I løpet av hans periode deltok Japan på fredskonferansen i Paris etter den første verdenskrig, og landet sluttet seg også til det internasjonale Folkeforbundet som en av grunnleggerne av dette.
I Korea brukte Japan militærmakt for å undertrykke et opprør, men senere begynte de med en noe mildere politikk for å redusere motstanden mot det japanske styret.
I november1921 ble Hara myrdet (knivstukket) av en høyreorientert politiker som het Kon'ichi Nakaoka på jernbanestasjonen i Tokyo. Nakaoka ble løslatt fra fengselet etter 13 år, etter å ha begått drapet på den sittende japanske statsministeren. Hara var 65 år gammel da han ble drept.
Referanser
^abAutorités BnF, oppført som Takashi Hara, BNF-ID 16726597n[Hentet fra Wikidata]
^pantheon.world, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
