PROFILPELAJAR.COM

Nahum Goldmann
Født	10. juli 1894; Višnieva
Død	29. aug. 1982 (88 år); Bad Reichenhall
Beskjeftigelse	Politiker, dikterjurist, skribent
Akademisk grad	Doktorgrad
Utdannet ved	Philipps-Universität Marburg; Musterschule
Nasjonalitet	Det russiske keiserdømmet; Tyskland; USA; Sveits; Israel
Gravlagt	Herzlfjellet
Medlem av	World Jewish Congress (organisasjonsgrunnlegger)
	Nahum Goldmann på Commons

Nahum Goldmann også Nachum og Goldman, (født 10. juli 1895 eller 1894 i Visjnievo, henholdsvis Visjnieva (belarusisk Ві́шнева, russisk: Вишнево), daværende Det russiske keiserdømmet,^[7] nå Belarus, død 29. august 1982 i Bad Reichenhall i Bayern i Vest-Tysjkland) var en jurist, publisist, politiker og ledende sionist av jødisk bakgrunn. Han hadde i løpet av sitt liv flere statsborgerskap, herunder russisk, tysk, sveitsisk, amerikansk og israelsk. Goldmann var som grunnlegger og mangeårig president i Den jødiske verdenskongressen, en av samtidens ledende sionister.

Liv og virke

Bakgrunn

Nahum Goldmann var sønn av en jødisk lærer og forfatter. Hans fødselsår angis som enten 1894 eller 1895. Nahum tilbrakte tidlige år hos sine besteforeldre. Bestefaren var lege og leder i den lokale jødiske samfunn.^[7] I 1901 flyttet han til familien i Frankfurt am Main, der faren, Solomon Goldman utga Frankfurt israelske familieblad.^[7]^[8]

Goldmann studerte jus i Marburg, Berlin og Heidelberg, blant annet under Karl Jaspers. Under første verdenskrig protesterte Goldmann mot utvisningen av utenlandske jøder, og ble selv internert i Bad Nauheim.

Karriere

Siden ble han ansatt i Auswärtiges Amt hvor han arbeidet i avdelingen for jødiske spørsmål.^[8]^[9]

Goldmann utga i Heidelberg Freien Zionistischen Blätter, og var fra 1926 medlem av Zionistischen Vereinigung in Deutschland. Han grunnla i 1920 i Berlin Eschkol-Publikations-Gesellschaft og utga fra 1926 til 1933 sammen med Jakob Klaatzkin Encyclopaedie Judaica, i den opprinnelige tyskspråklige utgaven.

Emigrasjon(er)

Goldmann emigrerte i 1933, og var fra 1935 til 1940 representant for Jewish Agency i Folkeforbundet i Geneve.^[10]

Nahum Goldmann bodde i USA fra 1940 til 1960, og fra 1945 som amerikansk statsborger. Han arbeidet sammen med David Ben Gurion for etableringen av staten Israel. Fra 1949 til 1978 var han president i Den jødiske verdenskongressen, og fra 1951 også leder av Claims Conference som rettet erstatningskrav blant annet mot Tyskland. Goldmann deltok i forhandlingene med Tyskland som førte til Luxembourg-avtalen.

Fra 1960 bodde han i Sveits og Israel. Han var fra 1956 til 1968 president i World Zionist Organization.^[10]^[11]

Bilder

Nahum Goldmann, Stephen Wise, Henri Torres på World Jewish Congress konferanse i New York, juni 1942.
Nahum Goldmann underskriver Luxembourg-avtalen i 1952.
1966: Konrad Adenauer besøker Tel Aviv. Foran fra venstre: Nahum Goldmann, Israels forhandler fra 1952 Felix Shinnar (stående med briller), Adenauer, David Ben-Gurion. Stående bak fra venstre, Simon Wiesenthal, Moshe Dayan (med øyelapp).^[12]

Referanser

^ ^a ^b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id goldmann-nahum^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 22532^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. mars 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c www.dla-marbach.de^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.bundesarchiv.de^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c «ShtetLinks Page -- VISHNEVO». kehilalinks.jewishgen.org. JewishGEN. Besøkt 31. juli 2017. «Before World War I: Vishnevo, Oshmyany, Vilna, Russian Empire»
^ ^a ^b Biographie, Deutsche. «Goldmann, Nahum - Deutsche Biographie». www.deutsche-biographie.de (på tysk). Besøkt 30. juli 2017.
^ Ravensburg, Munzinger-Archiv GmbH,. «Nahum Goldmann - Munzinger Biographie». www.munzinger.de (på tysk). Besøkt 30. juli 2017.
^ ^a ^b «Goldmann, Nahum». www.bundesarchiv.de (på tysk). Besøkt 30. juli 2017.
^ «Katalog der Deutschen Nationalbibliothek». portal.dnb.de (på tysk). Besøkt 30. juli 2017.
^ «Bundesarchiv - Picture database: Picture archive». www.bild.bundesarchiv.de (på tysk). Arkivert fra originalen 30. juli 2017. Besøkt 30. juli 2017.