Han ble utdannet ved gymnasiet i Panevėžys og fra 1852 eller 1853 ved Varniaseminaret, som er prestseminaret i Kovno/Kaunas.
Prest
Han ble presteviet i 1860 i Sta Katarinakirken i Sankt Petersburg. Som ung prest underviste han i dogmatisk teologi ved presteseminaret i Varnia og i Kaunas, hadde stillingen som prokurator for sistnevnte og var kapellan ved Kaunas gymnasium for jenter. Fra 1856 til 1860 studerte han videre ved St. Petersburgs katolske teologiske akademi.
Fra 1860 til 1862 underviste i dogmatisk teologi ved presteseminarene i Varnia og Kaunas. I 1875 ble han kannik ved Žemaicai-kapittelet.
Grunnlaget for hans aktivitet var trolig den moralske bevisstheten til hans underordnede. Han verdsatte det latinske språk, var polsktalende og arbeidet med å fremme det litauiske språk. Når har reiste rundt til menighetene i bispedømmet kommuniserte han på litauisk og oppmuntret andre til å bruke språket.
Han gjorde sitt bidrag til gjenopprettelsen av den litauiske presse: Den 7. mai 1904 tok han opp saken personlig med tsar Nikolai II og bad ham om å returnere trykkpressene til litauerne. Dette lyktes han med å oppnå. Han fikk da fader Antanas Karosas til å grunnlegge ukeavisen «Nedieldienio Skaitymas», som så offentliggjorde litauisk religiøs literatur.
Biskopen var autoritær og bestemt i sin ledelsesstil. Han la stor vekt på presteutdannelsen, og forlenget seminarutdannelsen til fem år. Han la vekt på fromhet og ydmykhet i presteskapet. Han gav et dekret om dekanatsprestekongresser for å styrke den religiøse tenkning og sjelesorgen. For egne midler sendte han professor Juozas Naujalis til Regensburger Musikschule for å styrke hans ferdigheter.
Han utviklet det kirkelige byggevesen i bispedømmet, blant annet med å fornye interiøret i katedralen og utviklet kirkemusikken, kjempet mot alkoholismen, og tok vare på de gode polsk-litauiske relasjoner. Han forsvarte katolikkenes rettigheter mot presset fra den ortodokse kirke, og og støttet opp om litauisk kultur.
Hyrdebrev fra hans hånd var «Minner fra det store jubileum» (1901) og «Biskopen av Samogitias lille hyrdebok» (1907).
Han døde den 2. mai 1908 og ble gravlagt i domkirken i Kaunas.
Biskop Mieczyslaw Leonard Pallulon (1834-1908) *1883[3]
Referanser
^ Sejm-Wielki.pl profil-ID psb.21571.1[Hentet fra Wikidata]
^Paliulionis Mečislovas Leonardas. Visuotinė lietuvių enciklopedija, T. XVII (On-Peri). – Vilnius: Mokslo ir enciklopedijų leidybos institutas, 2010. 329-330 psl.