Ogiński var medlem av Sejmen og ekstraordinær sendemann til Nederland.
I 1793 ble han storskattemester, en stilling han sa fra seg allerede i 1794 for å lede et regiment han rustet ut for egen regning for å delta i Kosciuszko-oppstanden. Ogiński flyktet etter å ha tapt kampene, men vendte i 1802 med tillatelse av tsar Aleksander I. tilbake til sitt gods Zalesie ved Wilna i dagens Belarus.
Etter freden i Tilsit reiste han med sin familie til Frankrike og Italia, men vendte tilbake til Polen i 1810 som senator og spesialrådgiver. I 1815 begav han seg igjen til Italia.
Musikk
Ogiński var godt kjent som musiker og komponist, han var glad i italiensk og fransk opera, og spilte fiolin, klavikord og balalaika.
Han begynte å komponere marsjer og militærmusikk i 1790-årene og ble populær blant opprørerne i 1794. Dessuten komponerte han flere pianostykker, poloneser, masurkaer, romanser, valser, og operaen Zelis et Valcour ou Bonaparte au Caire.
Hans Mémoires sur la Pologne et les Polonais depuis 1788–1815 inneholder interessante opplysninger om tiden fra 1794 til 1798.
En av Ogińskis kjente komposisjoner er polonesenPożegnanie Ojczyzny («Avskjed med fedrelandet»).
.jpg)
