Marstein fyr
Fylke		Vestland
Kommune		Austevoll
Opprettet		1877
Fyrlistenummer		159000
Fyrtårn
Høyde		17,3 m
Form		Rundt
Byggemateriale		hvitt steinhus og hvitt tårn
Fyrlys
Lyskarakter		blink hvert 10sek., hvitt (bifyr i samme tårn, grp. okkulterende Oc (2), rødt)
Lyshøyde		38 m (farge: hvit) 29 m (farge: rødt)
Lysvidde		17 n mil
Status
Eier		Austevoll kommune
Avbemannet		2002
Automatisert		1987
Vernestatus		Ikke fredet
Diverse		Radarfyr
Marstein fyr 60°07′48″N 5°00′38″Ø

Marstein fyr i Austevoll kommune i Vestland er et kystfyr som har vært i drift siden 1877. Det første fyret ble ødelagt under andre verdenskrig og det ble bygget et nytt fyrtårn i 1949. Dagens fyr består av et hvitt steinhus og tårn. Det ble automatisert i 1987 og avbemannet i 2002.

Marstein er en holme som ligger ved munningen av Korsfjorden, og fyret dekker dermed innseilingen både til Bergen og Hardangerfjorden. Plasseringen er værhard, og en rekke skip har forlist ved Marstein.

Opphavet til navnet Marstein er usikker, men det antas at det er avledet av uttrykket markstein som betyr grensestein.^[1]

Allerede tidlig på 1800-tallet ble det foreslått at Marstein skulle dagmerkes, og i 1838 ble det oppført en varde med et kors på. Etter hvert som dampskip overtok for seilskip økte trafikken, og i 1868 sendte Bergen Skipperforening en formell begjæring om at det måtte etableres fyr. Det ble da bevilget penger og arbeidene ble satt i gang i 1875. Fyrtårnet stod ferdig i 1877, og 1. oktober samme år var det lys i fyret for første gang. I 1888 ble lysstyrken forsterket etter anmodning fra Bergen Skipperforening, og i 1915 ble fyret utstyrt med nautofon for utsendelse av tåkesignal.^[2]

I 1896 gikk dampskipet «Siggen» på 2 252 bruttoregistertonn ned etter først å ha grunnstøtt på Marsteinsbåen i dårlig sikt. Videre drev skipet inn mot Marstein og sank rundt 50 meter nord for øya på rundt 40 meters dyp.^[3][4] Først i 1979 ble det etablert bifyr som markerte den fryktede Marsteinsbåen med rød sektor.^[2]

I 1923 ble radiopeilesystem testet ut på Marstein og Færder fyr som de første i Norge, et konsept som da også var på utviklingsstadiet i internasjonal sammenheng.^[5] Prøvene var vellykket og førte til plikt om radiopeiler i alle større fartøy.^[6]

Frem til andre verdenskrig bodde normalt fyrvokterne på fyret sammen med sine familier, og de var tildels også selvberget i matveien ved at de hadde grisehus og sauefjøs, i tillegg til det rikholdige fisket de drev fra land. Ettersom fyrvokterne kunne ha mye fritid ble det bygget båter i skuret nede ved kaien.^[7] Fra 1987 ble arbeidet som fyrvokter lagt om til turnusarbeid med tre heltidsstillinger hvor fyrvokterne tjenestegjorde fire uker på fyret og hadde to uker fri.^[3][8] Annenhver uke kom det helikopter med proviant og andre forsyninger i forbindelse med skiftbytte.^[9][10]

I tillegg til at fyret har en viktig plassering for navigasjon, har øya også hatt en viktig strategisk plassering i kontrollen med skipstrafikken til og fra Bergen. Under andre verdenskrig ble Marstein derfor besatt av tyske styrker og på det meste var 43 mann stasjonert på øya.^[3] De bygget kanonstillinger og installerte antiluftskyts som skjøt ned minst ett britisk fly i løpet av krigen. Tyskerne hadde konfiskert en britisk tråler som de brukte til praktiske formål i forbindelse med operasjonene på fyret, denne forliste etter å ha grunnstøtt på Ivarsflua som ligger mellom Litle Marstein og Storakalsøy.

Korsfjorden, som starter ute ved fyret, var minelagt, og 23. januar omkom fiskeren August Arnesen og sønnen Harald Arnesen da fiskebåten deres MS «Vathne» gikk på en mine like ved Marstein og forliste.^[11]

23. januar 1943 gikk syv motortorpedobåter (MTB) ut fra Lerwick på Shetland under ledelse av Harald Risnes med mål om å ødelegge Stordø Kisgruber ved Sagvåg som produserte svovelkis som ble benyttet i den tyske krigsindustrien. Mens fem av båtene satte kursen mot Stord siktet de to siste seg inn på Marstein for å iscenesette et angrep for å avlede tyskernes oppmerksomhet fra hovedmålet. De tyske styrkene på Marstein oppdaget de to norske båtene natt til 24. januar idet de prøvde å legge seg i ly av Lille Marstein, og de ble beskutt med kanoner. De allierte soldatene besvarte ilden, og traff også tårnet med noen skudd, men uten å gjøre nevneverdig skade på materiell eller personell.^[12] Den ene MTB-en kom imidlertid under heftig beskytning, og tyskerne fikk inn flere treff både over og under vannlinjen. Et prosjektil eksploderte og satte en ammunisjonskasse i brann. I frykt for at alt skulle eksplodere tok to matroser affære, åpnet kassen og fikk kastet de brennende magasinene over bord. Ingen av besetningsmedlemmene ble drept, men to ble såret.

Parallelt med dette var de øvrige fem båtene ankommet Sagvåg og tyske soldater fikk varslet marinekommandoen som reagerte med å sende en minesveiper fra Bergen og en fra Haugesund. Avledningsmanøveren viste seg vellykket ved at minesveiperen som var sendt fra Bergen oppdaget beskytningen med sporlys da den kom ut i Korsfjorden, og valgte da å sette kursen ut mot Marstein i stedet for å følge Langenuen sørover. Da minesveiperen kom frem var de to norske MTB-ene allerede kommet seg unna og på retur til de britiske øyer, da det viste seg at de tyske kanonene ikke hadde klart å påføre dem avgjørende skade. Minesveiperen fra Haugesund nådde heller ikke fram til Sagvåg før de fem MTBene hadde forlatt åstedet etter vellykket sabotasjeoppdrag. Operasjonen fikk rosende omtale av den britiske marinekommandoen, og skapte tilsvarende hodebry for den tyske kommandoen som til da hadde regnet innaskjærs farvann langs norskekysten for trygt.^[13]

Det var også nordmenn som tjenestegjorde på Marstein under krigen. I september 1943 skulle de to unge bergenserne Leif Slåtten og Birger Magnussen ro fra Marstein og inn til Bakkasund for å hente post. Da de ikke kom tilbake ble de etterlyst og fire dager senere ble båten deres funnet knust vest for Kalve.^[14] De to ungdommene ble senere funnet druknet.

Da krigen var over kunne man konstatere at to kraftige bombeangrep fra de allierte sommeren 1940 hadde gitt store skader på bygningene, mens manglende vedlikehold og feilbruk også hadde ødelagt mye av det tekniske utstyret.^[6][9] I 1949 ble det derfor igangsatt en totalrenovasjon, der det gamle tårnet ble revet og erstattet med et nytt. Samtidig ble en beskyttelsesmur i betong bygget på vestsiden for å verne bygningene mot bølgene. Skytestillingene fra krigen er bevart den dag i dag. Restene av det gamle fyret ble dumpet ned i kløften som strekker seg på langs fra vest til øst på øya, og for hver gang det er kraftig storm skylles disse restene lenger inn i kløften.

Etter krigen ble fyret en av mange observasjonsposter langs norskekysten under den kalde krigen, og fyrvokterne fikk oppgaven med å rapportere om passerende russiske skip. Blant fyrmesterne i etterkrigstiden var Åge Telle som var 14 år gammel da han opplevde den skjebnesvangre skuddvekslingen i Telavåg som førte til at Josef Terboven bestemte seg for å utslette bygda.^[7][15][16] Telle tjenestegjorde totalt 29 år på Marstein.^[17]

I 24. januar 1994 drev fregatten KNM «Oslo» (F 300) på grunn ved Marstein fyr etter motorhavari.^[18] Skipet fikk raskt voldsom slagside, og det var tilløp til panikk blant besetningsmedlemmene. Det blåste storm i området og orlogskaptein Christian Irgens skjønte at dersom mannskapet hoppet på sjøen ville det være små sjanser for å overleve, og han instruerte derfor besetningen om å holde seg rolig.

Losbåten «Marsteinen» var første båt som kom til frem til havaristen, og man forsøkte da å slenge en slepetrosse over til denne. Av de tre besetningsmedlemmene som ble kommandert ut på akterdekket for å få ut trossen ble to feid på sjøen i det skipet grunnstøtte. Menig Steffen Rønningen ble reddet opp av en fiskebåt etter 18 minutter i den kalde sjøen, men kapteinløytnant Torbjørn Tellefsen omkom.^[19][20] Craig Hall klarte å klamre seg fast, men havnet under 5-6 meter sjø. Skipet rettet seg noe opp igjen slik at han kom over vannlinjen, fikk tak i en stålvaier på ut siden av Fregatten og klatret om bord.^[21]

Fregatten ble først stabilisert, og dagen etter slept av grunnen, men sank lenger inne i Korsfjorden. Det ble i etterkant rettet kraftig kritikk mot Sjøforsvaret for dårlig planlegging av slepet.^[22] Først 7. februar ble den omkomne kapteinløytnanten funnet ved Heggholmen utenfor Øygarden.^[23] Fregatten ble hevet 24. april, men skadene var så omfattende at den ble kondemnert og hogd opp.^[24] Sjøforsvaret måtte bruke 6,2 millioner kroner på opprydning av oljesøl etter forliset, og flere oppdrettsanlegg ble berørt av utslippet.^[25] 17 av mannskapet søkte om og fikk innvilget landtjeneste etter forliset.^[26]

Da bygningsmassen på Marstein måtte utbedres etter ekstremværet «Inga» trådte mannskap fra søsterskipet KNM «Trondheim» til på dugnad som en gest til befolkningen på Austevoll som hadde trådt til og bistått i redningsarbeidet i 1994.^[27]

Flere andre store skip har gått på grunn ved Marstein i nyere tid. I 2014 grunnstøtte det 104 meter lange lasteskipet «Pallas River» ved fyret og fikk en flenge i skroget, men tok ikke inn vann og kunne slepes av grunnen ved flo sjø.^[28]

Fyret ble automatisert i 1987 og avbemannet i 2002. Det var i begynnelsen et dieselaggregat som ga elektrisitet til fyrlykten,^[29] men dette ble senere erstattet av et solcellepanel, mens dieselaggregatet forsyner resten av bygningsmassen når denne er i bruk. Den franske linsen som ble montert da fyret ble oppført, var lenge i bruk selv om den hadde skår fra skudd under andre verdenskrig, men er i senere tid blitt byttet. Det er Kystverket som står for driften av selve fyret, mens Stiftinga Marstein Fyr har ansvar for bygningsmassen og kaianlegget.

Fyrjournalene befinner seg i dag på Tungenes fyrmuseum ved Stavanger.^[3]

Fyrtårnet er heldekkende rødt med en hvit sokkel. Lyskarakteren er Fl W 10s, det vil si hvitt blink hvert 10. sekund. Lysets høyde over havet er 38 meter og lysvidden er 17 nautiske mil. Bifyrets lyskarakter er Oc (2) R 8s, altså okkulterende rødt lys som dekker Marteinsbåen. Lysstyrken for hovedfyret er 840 000 candela.^[20]

Plasseringen helt ytterst mot havet gjør Marstein svært værutsatt, og selv om bygningene står 28 meter over havet hender det ofte at bølgende slår helt opp dit.^[30]

Allerede under byggingen av det første fyret fikk man føling med naturkreftenes lune. Den første bryggen som ble etablert på innsiden av øya ble knust av bølgene i 1876.^[2] I 1920 ble fyret råket av en kraftig storm som forårsaket store ødeleggelser på fyrbygningen.^[2] Naustet som sto nede ved kaien ble feid på sjøen, og man bygde da opp igjen et nytt naust av betong som fortsatt er intakt og i bruk.^[2]

De verste ødeleggelsene inntraff i januar 2005 da ekstremværet «Inga» slo innover vestlandskysten. Den metertykke bølgebryteren fra 1950 som vernet om bygningsmassen ble knust da bølgene slo med voldsom kraft over hele øyas høyde.^[31] En stor blokk med betong på flere tonn braste inn veggen på fyrvokterboligen og førte til at bygget måtte totalrenoveres. Man bygget da en ny bølgebryter med moderne betong og armering.

I nyere tid kjøres personell og gjester med RIB til Marstein.^[32] Er det for høye bølger ved kaien er helikopter et alternativ, ettersom øya har egen helikopterplattform.^[33][34]

Etter avbemanningen overtok Austevoll kommune øya samt fyret i august 2006.^[35][36] Fyrvokterboligen ble samtidig totalrenovert etter at stormen Inga hadde brutt bølgebryteren som vernet bygningsmassen og gjort store skader.^[6][31] Kystverket gjorde det da klart at de ikke ville besørge opprusting av fyrvokterboligen ettersom denne ikke lenger hadde noen direkte funksjon i driften av fyret som nå var helautomatisert.^[37] Derfor tok Austevoll-ordfører Helge Andre Njåstad initiativ til å kjøpe Marstein.^[38]

I 2007 avsatte Direktoratet for naturforvaltning 465 000 kroner til tiltak for å sikre allmennhetens tilgang til Marstein som turistattraksjon.^[39][40][41] I 2010 ble det etablert en stiftelse som hadde som formål å gjøre Marstein tilgjengelig for allmennheten gjennom arrangementer og konferansedrift. Stiftelsen var et samarbeidsprosjekt mellom blant annet Magnus Stangeland, Austevoll kommune og Sund kommune.^[6][42] I 2010 ble fyret gjenåpnet av fylkesordfø­rer Torill Selsvold Nyborg med 300 mennesker til stede.^[43]

Det er i dag 11 overnattingsrom med totalt 22 sengeplasser i fyrbygningene.^[44] Fra 2013 er det Panorama Hotell & Resort som har stått for drift av overnatting og konferanser på fyret etter at Austevoll Båt og Cruise ikke ønsket å videreføre driften.^[7][45][46]

I forbindelse med Festspillene i Bergen har det vært arrangert friluftskonserter på Marstein fyr.^[47] I august 2013 holdt Halvdan Sivertsen og Jan Eggum konsert på Marstein.^[48]

Marstein fyr er også godkjent for kirkelig vigsel og sorterer da under Fana prosti.^[49]

• 
  Bygningsmassen på Marstein fyr
• 
  Hovedtårnet
• 
  Utsikt mot havet
• 
  Utsikt fra tårnet mot Korsfjorden
• 
  Fyret sett fra Skansen.

  Foto: Marius Vassnes

• Offisielt nettsted
• (en) Marstein fyrstasjon – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) Marstein fyrstasjon, Norsk Fyrhistorisk Forening
• (no) Marsteinen Arkivert 11. januar 2017 hos Wayback Machine., Bergen og Omland Friluftsråd
• (no) Norge Rundt-programleiar overraska av kjempebølge Yr.no, 13. mars 2015
• (no) Marstein fyr - Landemerket i vest Arkivert 12. juni 2018 hos Wayback Machine. Panorama Hotell & Resort