Slåtterøy fyr ble tegnet av fyrdirektør Carl Fredrik Diriks og stod ferdig i 1859. Det 25,1 meter høye støpejernstårnet er landets fjerde eldste og ble i sin tid levert fra Bærums Verk med lykt fra Næs Jernverk. Fyrtårnet er rødmalt med et hvitt belte og ligger 45,8 meter over havet. Stasjonen ble elektrifisert i 1958 og siden den gang har Slåtterøy fyr hatt landets kraftigste fyrlys. Lampen er et 2. ordens linseapparat, med en styrke på 5 180 000 candela. Lyset kan sees 18,5 nautiske mil fra land.
Til fyrstasjonen hører en stor fyrvokterbolig, maskinhus og to naust. Naustet like ved fyret ble bygget i 1902. En forseggjort råsteinsvei med 140 trappetrinn fører opp til fyret. De håndmurte steinarbeidene omfatter også gjerder og terrasseringer. Det er flere installasjoner for værmåling.
Bombet
Undre andre verdenskrig var 20 tyskere stasjonert på fyret, og områder rundt var minelagt. Et britisk fly bombet fyrstasjonen, og en bombe drepte en av døtrene til fyrvokteren. Skadene fra bombingen er fremdeles synlige på fyrtårnet. I 1956 ble en fyrvokter tatt av en brottsjø og omkom.
Automatisert og fredet
Fyret ble automatisert på 1980-tallet og har stått uten bemanning fra 30. juni 2003. I 1999 ble stasjonen med fyrvokterbolig, maskinhus, to naust og den steinlagte veien fredet av Riksantikvaren.
Ny bruk
Venner av Slåtterøy fyr ble dannet i 2004. Foreningen disponerer fyrstasjonen, av Kystverket, mot at fyrvokterboligen og området rundt holdes vedlike. Foreningen leier ut soveplasser i den gamle fyrvokterboligen og tilbyr omvisninger på området. Det er sengeplass til ca. 10-14 personer.
Værstasjon
Siden juli 1923 har det vært værstasjon i drift på Slåtterøy. Denne ble automatisert i 1997. Slåtterøy er en av stasjonane i Norge med høyeste årsmiddeltemperatur.