Markus Lindholm

Markus Lindholm
Født20. jan. 1956[1]Rediger på Wikidata (68 år)
Nesodden[2]
BeskjeftigelseBiolog, filosof, forsker, pedagog, sakprosaforfatter Rediger på Wikidata
Akademisk gradPh.d. (2006)
Utdannet vedRudolf Steinerseminariet (Järna) (–1976)[3]
Goetheanum (–1978)[3]
Ludwig-Maximilians-Universität München (1984–1987)[3]
Universitetet i Oslo (1996–2000)[3]
NasjonalitetNorge
UtmerkelserBokhandelens sakprosapris til forfattere og oversettere (2013)[4]
FagfeltBiologisk mangfold

Markus Lindholm (født 1956) er en norsk biolog og forsker med ferskvannsøkologi som spesialområde. Han har også vært opptatt av forholdet mellom kultur, filosofi og biologi. Han er ansatt som forsker ved Norsk institutt for vannforskning og professor ved Steinerhøyskolen.

Lindholm har studert geofag og biologi i München og Oslo. Han ble utdannet cand.scient. ved Universitetet i Oslo i 2000 og i 2006 tok han en doktorgrad ved Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES) samme sted. Avhandling hadde tittelen Zooplankton diversity and successions in the Okavango delta, Botswana – diversity and ecosystem interactions in land/water ecotone.[5]

Han startet karrieren som lærer i naturfag ved steinerskoler og offentlige videregående skoler (1979–1996). I 2006 ble han ansatt som forsker II ved Norsk institutt for vannforskning og fikk opprykk til forsker I i 2013. Fra 2016 til 2018 var han forskningsleder for seksjon for ferskvannsøkologi ved instituttet. I tillegg er han ansatt som professor i naturfagdidaktikk ved Steinerhøyskolen.[6]

Hans forskningsfelter er ferskvannsøkologi, med særlig vekt på akvatisk biodiversitet.[7] Ved siden av sitt faglige arbeid har han særlig vært opptatt av filosofi, evolusjonsbiologi og menneskesyn i sine populærvitenskapelige arbeider.

Lindholm har publisert mer enn 70 fagartikler og -rapporter, samt 150 artikler om populærvitenskapelige emner. Han har utgitt fire bøker, blant annet bøkene Jordens ansikt (1996), Evolusjon: Naturens kulturhistorie (2012), Nysgjerrighet (2021) og Barbeint i Amazonas Historien om Alfred Russel Wallace (2022), der Evolusjon: Naturens kulturhistorie innbrakte ham Bokhandelens fagbokpris. Evolusjon: Naturens kulturhistorie ble godt mottatt i pressen og norske fagblader,[8] men møtte kritikk fra professor Glenn-Peter Sætre og arkeolog Håvard Hegdal som mente at Lindholm drev en kritikkverdig sammenblanding av biologi og ideologi.[9] I 2021 utga han fagboka Nysgjerrighet. Dybdelæring i informasjonssamfunnet.

Familie

Lindholm er sønn av Dan Lindholm og pianist Amalie Christie. Landbruksforskeren Werner Hosewinckel Christie var hans morfar.

Referanser

  1. ^ Deichman bibliotek, deichman.no, besøkt 4. august 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Akershus Amtstidende, side(r) 21, urn.nb.no, utgitt 20. juni 1997, besøkt 19. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d Steinerhøyskolen, www.steinerhoyskolen.no, besøkt 19. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ bokhandlerforeningen.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Disputas: Markus Lindholm - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet». www.mn.uio.no (på norsk). Besøkt 10. juli 2022. 
  6. ^ Steinerhøyskolen: Markus Lindholm
  7. ^ Om ansatt: Markus Lindholm Arkivert 11. desember 2015 hos Wayback Machine., fra niva.no
  8. ^ Biolog Dag O. Hessen mente at «Lindholms prosjekt er trygt forankret i Darwin» (Morgenbladet 29. november 2012), og Erik Steineger, også han biolog, kalte boka «en skattkiste for alle biologiinteresserte» (Klassekampen 25. august 2012). Ifølge tidsskriftet Biolog (nr 3/2012) var boka «en påminnelse om det fantastiske mangfoldet i naturen og kompleksiteten i organismenes livshistorier og utvikling». Tidsskriftet Fauna (nr 65/3, 2012) sammenlignet boka med Richard Attenborough, og tidsskriftet Naturen (nr 1/2013) omtalte den som tankevekkende, faglig solid og forankret i «et vell av spennende eksempler».
  9. ^ «Evolusjon med skylapper». Morgenbladet (på norsk). 2012. Besøkt 19. juli 2021.