Marie Spångberg var datter av urmaker Alfred Spångberg (1829-1866) og Helene Wang (1835-1914).[5] Hun hadde fem eldre brødre. Faren døde da Marie var ett år gammel, og moren forsørget familien som frisør ved forskjellige teatre i Kristiania.
I 1897 giftet hun seg med øyelege Søren Holth (1863-1937).[6]
Utdannelse
Marie Spångberg tok guvernanteeksamen da hun var nitten år gammel, med svært gode resultater.[6] Hun ble deretter en av de første elevene ved Fru Ragna Nielsens skole, og tok examen artium i 1886.[5] Fire av hennes fem brødre hadde emigrert til USA, og de bekostet utdanningen hennes.[6]
I årene 1895–1897 var Marie Spångberg assistent ved Hagbarth Strøms kirurgiske privatklinikk. I 1896 ansatte Kristiania sundhedskommission henne som lege ved den veneriske avdelingen for kvinnelige pasienter, og året etter ble hun oppnevnt av Justisdepartementet som fast sakkyndig i rettsmedisinske spørsmål. Hun drev sin private legepraksis ved siden av disse vervene, inntil hun giftet seg. Ektemannen var svært opptatt med sin forskergjerning, og da paret fikk fem barn i løpet av seks år la Marie Spångberg ned privatpraksisen. Hun fortsatte som medlem av sunnhetskommisjonen til 1920, da hun fratrådte på grunn av dårlig helse.[6]
Kvinnesak
I 1887 ble Marie Spångberg og Minda Ramm foreslått som de første kvinnelige medlemmer av Det norske studentersamfunds styre. De fikk en del stemmer, men ble ikke innvalgt. Først fem år senere fikk studentersamfundet et kvinnelig styremedlem.[7]
Verker
Marie Spångberg forfattet en artikkel om hvordan behandling med legemiddelet Salvarsan påvirket kvinner og deres barn. Salvarsan var en organisk arsenforbindelse som ble introdusert i 1905 og brukt i behandlingen av syfilis.[8] Artikkelen ble trykket i både norsk og tysk medisinsk tidsskrift.[6]
Salvarsanbehandlede mødre og deres barn, i Forhandlinger i Det Norske Medicinske Selskap 1912, s. 121–124
Salvarsanbehandelte Mütter und ihre Kinder, i Deutsche medizinische Wochenschrift 6.3.1913, s. 462
