Marie Geelmuyden (født 22. juli1856 i Horten, død 21. mai1935) var en norsk kjemiker, lærer og lærebokforfatter. Hun var Norges første kvinne med embetseksamen i realfag.[1]:s.19
Familie
Hun var datter av Christian Torber Hegge Geelmuyden (1816–85) og Jensine Sophie Horn (1825–1913.[1]:s.103 Faren var av den opprinnelige hollandske slekt Geelmuyden og kommandør i marinen, lærebokforfatter i realfag og ordfører i Horten.[2] Moren var datter av en mektig tollinspektør i Risør.[3]
Utdannelse
Marie Geelmuyden tok guvernante-eksamen ved Nissens guvernanteskole i 1878.[4]
Hun tok examen artium i 1883, og anneneksamen i 1884.[1]:s.86 Året efter dør faren og hun tar til med å studere realfag ved universitetet. Blant hennes kvinnelige medstudenter var Cecilie Thoresen, Minda Ramm, Sofie Honoria Bonnevie (senere gift med Vilhelm Bjerknes) og Ragna Dons. Hun hadde også en aktiv rolle i studentmiljøet, og ble valgt som første kvinnelige formann i Realistforeningen året 1892. Marie Geelmuyden har skrevet om sin studietid i artikkelen Kammeratsliv blandt realister i 80-aarene, som ble trykket i boken Kvindelige studenters jubilæumsskrift: 1882-1907.[1]:s.52–53
Etter utdannelsen fikk Marie Geelmuyden en stilling som ungdomsskolelærer i en kommune på landet.[1]:s.21
Hun ble senere lærer i naturfag ved Selskapet for Norges Vels husholdningsskoler rundt om i landet. I 1909 ble Statens lærerinneskole i husstell, Stabekk opprettet. Marie Geelmuyden ble ansatt ved skolen samme år, og ble dermed en av skolens første lærere. Hun arbeidet ved skolen på Stabekk frem til 1926.[2][5]
Lærebokforfatter
I 1910 utga Marie Geelmuyden læreboken Kemi for husholdningsskoler med de dertil nødvendige sætninger av fysikken. I forordet skrev hun:
«Denne bok er beregnet paa husholdningsskolens lærerindeavdeling. Forat den ogsaa skal kunde benyttes ved husmorskolen, er der sat med smaa typer alt, hvad der maa ansees for overflødig for denne avdeling. Det som vedkommer det kemiske tegnsprog og atomteorien bør efter min mening heller ikke i lærerindeskolen tillægges synderlig vegt, men er medtat, fordi det for de flinkere elever letter tilegnelsen av det øvrige. Beskrivelse av eksperimenter har jeg anset det for unødig at forøke boken med. Lærerindeelever maa ganske vist lære at eksperimentere selv; men det maa ske under praktisk veiledning, og en saa kortfattet beskrivelse, som her kunde tages med, vilde være til liten hjelp.»[6]