Margreth Olin

Margreth Olin
FødtMargreth Olin Mykløen
16. apr. 1970[1]Rediger på Wikidata (54 år)
Stranda (Møre og Romsdal)
BeskjeftigelseFilmregissør, manusforfatter, filmprodusent Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Utmerkelser
12 oppføringer
Ole Vig-prisen (2003)
Amnestyprisen (2010)
Annette Thommessens minnepris (2012)
Fredrikkeprisen (2013)
Jonasprisen (2005)
Livsvernprisen (2008)
Edith Carlmar-prisen (2012)
Kanonprisen for beste nyskaper (2009) (for verk: Engelen)
Arne Skouens Ærespris (2013)
Hans Christian Ostrøs minnepris (2007)[2]
Zola-prisen (2013)
Anders Jahres kulturpris (2022)
IMDbIMDb

Margreth Olin Mykløen (født 1970) er en norsk filmregissør, manusforfatter og filmprodusent.[3]

Olin er utdannet ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og ved Høgskulen i Volda.[4] Hun vokste opp i Stranda der faren var bestyrer for det lokale samvirkelaget.[5][6]

Karriere

Olin debuterte som dokumentarfilmskaper med eksamensfilmen I kjærleikens hus (1995). I 1998 hadde hennes første helaftens dokumentar Dei mjuke hendene kinopremiere. Den mottok senere flere priser, blant dem Amandaprisen 1999 for beste dokumentar. Hennes gjennombrudd kom med dokumentarfilmen Kroppen min (2002), som vant Amandaprisen 2002 for beste dokumentar.[7] Denne filmen vant også Gullstolen og publikumsprisen på den norske kortfilmfestivalen i Grimstad. I tillegg skapte filmen debatt i media, samt vant priser i utlandet.[trenger referanse] Den ble nominert og gitt diplom ved Sølvulv-konkurransen IDFA (2002).

Hennes dokumentarfilm Ungdommens råskap (2004) har blitt sett av over 60 000 personer på norske kinoer, og ble nominert til Den europeiske filmprisen for beste dokumentar (2005). I 2006 gjorde hun seg kjent gjennom å være initiativtaker til «Nestekjærlighet-aksjonen». Da hun to år senere gjenopptok aksjonen i protest mot nye asylinnstramminger, ble hun av ukemagasinet Ny Tid kåret til Årets nordmann 2008.

Høsten 2009 fikk hun oppmerksomhet for debuten som spillefilmregissør med Engelen som ble det norske Oscar-bidraget i 2010. De Andre (2012), om enslige mindreårige asylsøkere, skapte debatt i Norge og ble vist på en rekke festivaler og konferanser i utlandet. Olin er en av seks regissører i Wim Wenders' Cathedrals of Culture (2013), hvor hun regisserte episoden fra Operahuset i Oslo, med premiere på Berlinalen (2014).

Mannen fra Snåsa (2016) ble sett av 170 000 på kino, som er nest mest av dokumentarfilmer vist på kino.[8] Hun har også lansert dokumentarfilmen Barndom (2017). Hennes film Selvportrett (2020) har vunnet syv priser internasjonalt.

Filmografi

Priser og nominasjoner

Ærespriser til Margreth Olin

For dokumentarfilmen Fedrelandet (2023)

For dokumentarfilmen Selvportrett (2020)

  • The Nesnady + Schwartz Portrait Documentary Competition (nominasjon), Cleveland International Film Festival (2021)
  • Hederlig omtale, Cleveland International Film Festival (2021)
  • Beste klipp (nominasjon), Gullruten (2021)
  • Beste dokumentarfilm (nominasjon), Gullruten (2021)
  • Soulever des montagnes, Festival Imagesante, Belgia (2021)
  • Juniorjuryens hovedpris, 7th Budapest International Documentary Festival (2021)
  • Beste dokumentar, Amanda (2020)
  • Beste film (nominasjon), Amanda (2020)
  • Beste klipp (nominasjon), Amanda (2020)
  • FIPRESCI, Krakow Film Festival (2020)
  • Publikumsprisen, Krakow Film Festival (2020)
  • Beste fremmedspråklige film (norsk bidrag), 93rd Academy Awards (2020)
  • Beste dokumentar (norsk bidrag), IDA Documentary Awards (2020)
  • Utvalgt, European Film Awards (2020)
  • Regional jurypris, International Human Rights Documentary Film Festival, Prague (2020)
  • Humanitær pris, Thessaloniki International Documentary Film Festival, Hellas (2020)
  • Publikumspris, Biografilm Festival, Italia (2020)
  • Årets norske film, Osloprisen av Natt&dag (2020)
  • Beste nordiske dokumentar (nominasjon), Göteborg International Film Festival (2020)
  • Viktor-prisen (nominasjon), Munich International Documentary Festival (DOK.fest) (2020)
  • Beste nykommer (nominasjon), Thessaloniki Documentary Film Festival (2020)

For dokumentarfilmen Barndom (2017)

  • Publikumsprisen, Nordic Docs (2017)
  • Politiken’s publikumspris (nominasjon), CPH:DOX Copenhagen International Documentary Film Festival (2017)

For dokumentarfilmen Mannen fra Snåsa (2016)

  • Publikumsprisen, Den Norske Dokumentarfilmfestivalen i Volda (2016)
  • Hederlig omtale, Kortfilmfestivalen i Grimstad (2016)
  • Beste film (nominasjon), Amanda (2016)
  • Beste dokumentar (nominasjon), Amanda (2016)
  • Beste nordiske dokumentar (nominasjon), Göteborg International Film Festival (2016)

For dokumentarfilmen Cathedrals of Culture (2013)

  • Publikumsprisen, Chicago International Film Festival (2014)
  • Premiere, Berlin International Film Festival (2013)

For dokumentarfilmen De andre (2012)

  • Gullegget (nominasjon), Extrastiftelsen (2014)
  • Beste dokumentar, Amanda (2013)
  • Beste nordiske dokumentar (nominasjon), Göteborg International Film Festival (2013)
  • Hederlig omtale, Planet Doc Warsawa (2013)
  • Beste dokumentar, Den Norske Dokumentarfilmfestivalen i Volda (2013)
  • Beste produsent (nominasjon), Kosmorama Filmfestival in Trondheim (2013)
  • Beste originale manus (nominasjon), Kosmorama Filmfestival in Trondheim (2013)
  • Beste dokumentar, Bergen internasjonale filmfestival (2012)

For spillefilmen Engelen (2009)

  • Beste fremmedspråklige film (norsk bidrag), 83rd Academy Awards (2011)
  • Publikumsprisen, Göteborg International Film Festival (2010)
  • Beste nordiske film, Göteborg International Film Festival (2010)
  • Årets manus, Amanda (2010)
  • New Talent Grand PIX (nominasjon), CPH PIX Copenhagen Film Festival (2010)
  • Beste regissør (nominasjon), Kosmorama Filmfestival in Trondheim (2010)
  • Offisiell utvelgelse, Toronto International Film Festival (2009)
  • Folkets Amanda (2010)
  • Beste kvinnelige birolle Gunilla Röör, Amanda (2010)
  • Beste kvinnelige skuespiller Maria Bonnevie (nominasjon), Amanda (2010)
  • Beste filmmanus (nominasjon), Amanda (2010)
  • Årets norske film, Osloprisen av Natt&dag (2009)
  • Beste nykommer, Kosmorama Filmfestival i Trondheim (2009)
  • Beste kvinnelige skuespiller Maria Bonnevie, Kosmorama Filmfestival i Trondheim (2009)
  • Beste kvinnelige skuespiller Maria Bonnevie, Black Nights Film Festival, Tallinn (2009)

For dokumentarfilmen Lullaby (2006)

For dokumentarfilmen Ungdommens råskap (2004)

  • Hederlig omtale, ZagrebDox, Kroatia (2006)
  • Big Stamp (nominasjon), ZagrebDox, Kroatia (2006)
  • Beste dokumentar (nominasjon), European Film Awards (2005)
  • Beste dokumentar, Kortfilmfestivalen i Grimstad (2005)
  • Hederlig omtale, Den Norske Dokumentarfilmfestivalen i Volda (2005)
  • Årets norske film (nominasjon), Osloprisen av Natt&dag (2005)
  • Beste film (nominasjon), Amanda (2005)

For dokumentarfilmen Kroppen min (2002)

  • Beste TV-dokumentar, Gullruten (2004)
  • Beste kortfilm, One World Human Rights Festival i Praha, Tsjekkia (2004)
  • Hovedpris, DokumentART i Neubrandenburg, Tyskland (2003)
  • Museum of new art-prisen, Pärnu Internasjonale Dokumentar og antropologifestival, Estland (2003)
  • Hederlig omtale, Karlovy Vary Internasjonale Filmfestival, Tsjekkia (2003)
  • Hederlig omtale, International Documentary Film Festival, Amsterdam (2002)
  • Silver Wolf-prisen (nominasjon), International Documentary Film Festival, Amsterdam (2002)
  • Beste dokumentar, Amanda (2002)
  • Publikumsprisen, Lilla Filmfestivalen i Båstad, Sverige (2002)
  • Gullstolen, Kortfilmfestivalen i Grimstad (2002)
  • Publikumsprisen, Kortfilmfestivalen i Grimstad (2002)

For kortfilmen Fråtseri (2000)

  • Beste kortfilm (nominasjon), Amanda (2001)

For dokumentarfilmen Dei mjuke hendene (1998)

  • Humanistprisen, Lilla Filmfestivalen i Båstad, Sverige (2000)
  • Beste dokumentar, Kortfilmfestivalen i Grimstad (1999)
  • Beste dokumentar, Gullruten (1999)
  • Diplom, Nordisk Panorama (1999)
  • Publikumsprisen, Nordisk Panorama (1999)
  • Beste dokumentar, Amanda (1999)
  • Robert and Frances Flaherty Prize (nominasjon), Yamagata International Documentary Film Festival, Japan (1999)
  • Årets norske film, Osloprisen av Natt&dag (1998)

For dokumentarfilmen Onkel Reidar (1997)

Referanser

  1. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0646444, besøkt 14. juli 2016[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.nordicwomeninfilm.com[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Guri Kulås: Inn i sin tid - Magreth Olin fyller 50 år - Klassekampen 3. april 2020
  4. ^ Bikset, Lillian (14. juni 2021). «Margreth Olin». Store norske leksikon. Besøkt 11. desember 2021. 
  5. ^ Løkel, Av Espen; -Stai. «– Vi har et fantastisk helsevesen, men det forekommer også feil, og for min mann ble det fatalt». Dagsavisen (på norsk). Besøkt 11. desember 2021. 
  6. ^ Pedersen, Av Bernt Erik. «– Med denne filmen vil jeg påvirke politikerne». Dagsavisen (på norsk). Besøkt 11. desember 2021. 
  7. ^ «Olin klar med dogumentar - Film - Dagbladet.no». www.dagbladet.no. 16. september 2004. Besøkt 7. mai 2017. 
  8. ^ «Kvinnen fra Stranda». Dagsavisen. 6. mai 2017. s. 22-25. 
  9. ^ «Norges største kulturpris til Trier, Khan, Gaup og Olin». rushprint.no. 6. juli 2022. Besøkt 6. juli 2022. 
  10. ^ Flem, Sofie Svanes (27. april 2017). «(+) KrF hedret Margreth Olin med pris». smp.no (på norsk nynorsk). Arkivert fra originalen 11. desember 2021. Besøkt 11. desember 2021. 
  11. ^ NTB (23. oktober 2013). «Arne Skouens ærespris til Margreth Olin». smp.no (på norsk nynorsk). Besøkt 11. desember 2021. 
  12. ^ ««Fedrelandet» blir norsk Oscar-kandidat». vg.no. 22. september 2023. Besøkt 22. september 2023. 
  13. ^ ««Fedrelandet» er Noregs Oscar-håp». nrk.no. 22. september 2023. Besøkt 22. september 2023. 

Eksterne lenker

Forrige mottaker:
Jon Hustad 		Ole Vig-prisen
 Neste mottaker:
Odd Nordstoga