Operahuset i Oslo
Operahuset i Bjørvika i Oslo sett fra Dronning Eufemias gate. Foto: Andreas Haldorsen, 2014
Beliggenhet
Adresse		Kirsten Flagstads pl. 1
Land		Norge[1]
Strøk		Bjørvika
Område		Sentrum
Sted		Oslo
Historiske fakta
Formål		Operahus
Eier(e)		Statsbygg[2]
Arkitekt		Snøhetta
Stilretning		Postmodernistisk arkitektur
Etablert		2008
Påbegynt		2003
Ferdigstilt		2008
Bygningsdata
Høyde		54 meter (Himling over scenen), 16 meter under havspeilet
Lengde		207 meter
Bredde		110 meter
Kart
Operahuset i Oslo 59°54′27″N 10°45′08″Ø
Posisjonskart   Operahuset i Oslo (Oslo sentrum)
Nettsted
Nettsted		Offisielt nettsted (no)
Operahuset i Oslo på Commons

Operahuset i Oslo er Den Norske Opera & Balletts operahus i Bjørvika innerst i Oslofjorden. Det har adresse Kirsten Flagstads plass 1 etter operaens første sjef Kirsten Flagstad. Huset er tegnet av arkitekt- og designkontoret Snøhetta, som vant en arkitektkonkurranse i 2000. Det ble høytidelig åpnet 12. april 2008. Bygningen har fått mange priser, og er fredet av Riksantikvaren.

Ideen om å gi Oslo et eget operahus ble lansert for første gang i 1917, under første verdenskrig, og skipsrederen Christoffer Hannevig tilbød seg å finansiere prosjektet. Planene strandet da Hannevig gikk personlig konkurs. Nye forsøk på å bygge en opera i Oslo ble gjort både på 1920-tallet og i 1946. I 1959 ble Den Norske Opera overført fra sine lokaler ved Nationaltheatret til Folketeatret. I 1989 startet Den Norske Opera et utredningsarbeid om et eget operahus i Oslo.^[3] Etter at operaplanene ble lagt frem, fulgte en tidkrevende og intens samfunnsdebatt om hvorvidt det skulle bygges en opera i Oslo.

Kritikere pekte på kostnadsnivå, behov og bygningens arkitektoniske uttrykk, og denne debatten fortsatte etter byggestart og åpning. En artikkel i Finansavisen viste blant annet at hvert besøk i det nye bygget totalt vil subsidieres av staten med over 2 000 kroner når husutgiftene medregnes.^[4] I 1999 besluttet Stortinget at operaen skulle plasseres i Bjørvika, i stedet for på Vestbanen som var aktuelt etter nedleggelsen av togtrafikken i 1989. Byggherre var Statsbygg, arkitekt var Snøhetta AS og entreprisene ble blant annet tildelt Veidekke. Den opprinnelige kostnadsrammen var i 1999 satt til 3,3 milliarder kroner,^[5] og ble ved byggestart i 2003 oppjustert til 4,4 milliarder kroner. Den endelige bygningen ble rundt 200 millioner kroner rimeligere.^[6]

Antall besøkende i Operaen i Oslo har økt betydelig siden innflytting i det nye operahuset, i den grad at samtlige forestillinger er utsolgt ved sesongstart. Det har også vært mange besøkende som bare har villet se og gå på taket av selve bygningen, og taket har vært åsted for flere utendørs arrangement. Ved ett-årsjubileet 12. april 2009 hadde 1,3 millioner mennesker vært innom huset i Bjørvika, noe som gjorde det til Oslos mest besøkte turistmål. Bygningen har fått mange priser, og ble fredet av Riksantikvaren 15. november 2012.^[7] I en rapport fra NTNU er det beregnet at kostnadene for operaen de første 40 år i det nye bygget blir om lag 17 milliarder høyere enn om den fortsatte i Folketeateret på Youngstorget.^[8]

Åpningsforestillingen 12. april 2008 ble direktesendt som lørdagsunderholdning på fjernsynskanalen NRK1. Kong Harald sa i sin åpningstale blant annet følgende: «Dette huset skal nå og i mange generasjoner fylles med sang, musikk og dans. I denne rammen av glass, sten og tre har vi fått et sted for store sceniske og musikalske opptredener».^[9] Av andre prominente gjester var Dronning Sonja, forbundskansler Angela Merkel og statsminister Jens Stoltenberg.

• 
  Operahuset i Oslo under bygging 2005, sett fra sjøsiden

  Foto: Tomasz Sienicki
• 
  Operahuset under oppføring høsten 2006
• 
  Operahuset fortsatt under oppføring 3. februar 2007, sett fra høyden på Ekeberg sørøst for Oslo sentrum .

  Foto: J. P. Fagerback
• 
  Operahuset i Bjørvika i februar 2007

  Foto: Hans A. Rosbach
• 
  Operabygget ble kledt med hvit carrara-marmor. Bilde fra august 2007.

  Foto: Hans A. Rosbach

Operahuset ligger innerst i Bjørvika. Taket av marmor er åpent for ferdsel og ligner et isfjell som stiger opp fra fjorden. Også over det store glassvinduet ved lobbyen er det mulig å se på utsikten mot byen.

Operahuset er kledt med plater av hvit carraramarmor utvendig og innvendig. Deler av marmoren begynte sommeren og høsten 2007 å gulne, antakelig på grunn av kjemikaliene i festemidlet. Dette har siden bedret seg.

Sommeren 2010 tok det til å spire i sprekker i marmortaket. En biolog fant 18 ulike planter, blant annet jordbær, for i sprekkene har det samlet seg litt jord, finknust marmor og litt bøss som gir næring nok for plantevekst.^[10]

• 
  Marmortaket starter helt i vannkanten.

  Foto: Hans A. Rosbach
• 
  Det karakteristiske taket med alminnelig adgang for publikum.

  Foto: Even Thorbergsen
• 
  Operaen og Barcode (flyfoto 2015).
• 
  Flyfoto av Oslo sentralstasjon 2010, med operahuset i Bjørvika i sør.

  Foto: Wilhelm Joys Andersen

Bygningen har en samlet gulvflate på 38 500 m² fordelt på rundt 1 100 rom, hvorav to store saler, én med 1 350 sitteplasser og én med opptil 400 sitteplasser.

Foajéen er et stort åpent rom. Det er avgrenset mot de indre områdene med en bølgende vegg i eik. Det er høyt og lyst, med store vinduer ut mot byen og sjøen. De store vinduene vender mot vest, og solnedgangen over byen vil være synlig fra balkongene i eikeveggen. Bygget har landets største sammenhengende glassflate rundt inngangspartiet.^[11]

• 
  Publikum på vei opp trappen fra inngangen
• 
  Lobbyen sett fra en balkong

  Foto: Hans A. Rosbach
• 
  Kunstnerisk utsmykking i foajeen
• 
  En bølgende vegg med balkonger hvor det er mulig å se ned til foajeen og ut mot byen
• 
  Lobbyen med blikk utover

Det er tre publikumssaler. Alle stolene i Hovedsalen og på Scene 2 har et eget system for teksting av librettoen. Her kan hver enkelt velge hvilket av 2 språk de ønsker å få teksten på.

Hovedsalen har 1 358 sitteplasser. Med tanke på akustikken er den bygget med form som en tradisjonell hestesko. Det er tre balkonger som i front er kledd i eik. Også fronten på balkongene er utformet for å gi god akustikk i salen. Hovedscenen ligger i hovedsalen og består av flyttbare podier og har avansert sceneteknikk. Scenegulvet kan fylles med flere hydrauliske plattformer som kan heves og vippes eller en dreiescene med en diameter på 16 meter og vekt på 115 tonn. Orkesterpodiene foran scenen kan løfte 60 tonn instrumenter, møbler og musikere. I snorloftet i scenetårnet over scenen sitter omkring 120 vinsjer. Store kulisser trilles inn og ut på store podier.

Hovedsalen i operahuset har Norges største lysekrone,^[12] som befinner seg i Store Sal. Den er designet av arkitektfirmaet Snøhetta, i samarbeid med Hadeland Glassverk. Den skal ikke bare gi lys, men også fungere som en akustisk reflektor i salen. Lysekronen veier 8,5 tonn og har en diameter på 7 meter. Lyset kommer fra ca. 8 000 lysdioder, som sammen med ca. 5 800 krystallglasselementer er montert i 31 lyskorder. Lysekronen kan senkes ned i salen for vedlikehold.^[13]

I foajeen befinner det seg et «høydefastmerke» til måling av landhevingen i Oslo.^[14]

• 
  Auditoriet til hovedscenen

  Foto: Hans A. Rosbach
• 
  Salen til hovedscenen sett fra balkong. Vegger, gulv og balkongfronter er av eik.

  Foto: Hans A. Rosbach
• 
  Balkongene speiler seg i vinduet mot fjorden
• 
  Den store lysekrona

Kunsten i Operabygget er både integrert i bygget og enkeltstående verk inne og ute.^[15] Følgende kunstnere har bidratt:

• Olafur Eliasson har laget relieffvegger rundt toalettene. Relieffene består av et logisk og dynamisk geometrisk mønster der de hvite veggene på innsiden er opplyst av farget lys.
• Jorunn Sannes, Kalle Grude og Kristian Blystad har laget detaljer i taklandskapet. De består av små forhøyninger, skråskjæringer som samler vann og ulike overflater på marmoren.
• Kunstnerduoen Løvaas og Wagle har laget relieffmønster på aluminiumsplatene som kler scenetårn og fasadene på den bakre delen av bygget. Det varierer med lyset og gir effekt både på avstand og på nært hold.
• Monica Bonvicini lager en skulpturen She Lies som flyter i havnebassenget.
• Linus Elmes og Ludvig Löfgren har laget kunst av grunnsteinen. Det er lydavtrykk i betong av 13 kjente overtyrer.
• Bodil Furu og Trine Lise Nedreaas har laget hver sin film fra den gamle operaen, den ene i dokumentarisk kommenterende stil, den andre i en romantisk versjon.
• Tom Sandberg har laget bilder av fugler mot grå himmel over operabyggets tak. Disse, sammen med bilder av Talleiv Taro Manum, Gerd Tinglum og Marte Aas er samlet av Nina Witoszek Fitzpatrick i boken Site Seeing, en påkostet og håndinnbundet trykksak.
• Det mest spektakulære kunstverket er sceneteppet laget av amerikanske Pae White, som gir illusjon av å være sammenkrøllet metallfolie, mens det i virkeligheten er helt flat vev.^[16]

Operabygningen har fått disse prisene^[17]

• Statens Byggeskikkpris, 2008^[18]
• Archip, The Architectural Award 2008 (russisk)
• Brit, Insurance Design of the Year Award (engelsk)
• Great Places, Metropolize Magazine 2009 (tidsskrift)
• International Award Architecture in Stone 2009 (Verona, Italia)
• Mies van der Rohe-prisen 2009 (EU-kommisjonen)
• Travel & Leisure Design Award 2009 (tidsskrift)
• USITT Arcitecture Awards 2009 (Cincinnati, USA)
• Verdens kulturhus, World Arcitecture Awards 2009
• International Architecture Award 2010^[19]
• Houens fonds diplom i 2012

Brasserie Sanguine og Argent Fine Dining er restaurantene i Operahuset. Begge drives av Fursetgruppen restaurant group.

• (no) Offisielt nettsted
• (en) Oslo Opera house – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• VG netts datagrafiske presentasjon av operabygget Arkivert 14. april 2008 hos Wayback Machine.
• Stortingsdokumenter om Operabygget
• (no) «Operahuset i Oslo». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.