PROFILPELAJAR.COM

Margarete Bonnevie
	Margarete Bonnevie som NKF-leder i 1936
Født	13. des. 1884; Nesbyen
Død	28. mars 1970 (85 år); Oslo
Beskjeftigelse	Politiker
Embete	Leder for Norsk Kvinnesaksforening (1936–1946) ;
Ektefelle	Thomas Bonnevie (1913–)
Far	Ole Larsen Skattebøl
Barn	Grete Herseth
Parti	Venstre
Nasjonalitet	Norge
Medlem av	Norsk Kvinnesaksforening
	Margarete Bonnevie på Commons

Margarete Ottilie Bonnevie (født Skattebøl) (1884–1970) var en norsk kvinnesaksforkjemper, venstrepolitiker, humanetiker og forfatter.

Hun var leder for Norsk Kvinnesaksforening (NKF) 1936–1946 og sto i spissen for å gjenopplive og fornye kvinnesaksbevegelsen i Norge i 1930-årene. Hun regnes ved siden av Eva Kolstad som den viktigste lederen i kvinnesaksbevegelsen i Norge i det 20. århundre, etter NKFs grunnleggergenerasjon. Hun startet sitt politiske engasjement i Venstrekvinnelaget, var en av grunnleggerne og de første styremedlemmene i landsforbundet Norges Venstrekvinnelag fra 1927 og ble leder i Venstrekvinnelaget i Oslo og Aker i 1936, det samme året som hun ble NKF-leder. Hun var styremedlem i International Alliance of Women (IAW) fra 1939 til 1949, medstifter og styremedlem i Human-Etisk Forbund og vararepresentant i Oslo bystyre for Venstre.

Bonnevie sto for en bred, liberal visjon for kvinnesaksbevegelsen og for en klart progressiv likestillingslinje. Andreas H. Hvidsten skriver at «Bonnevies liberale standpunkt kan oppsummeres som likestilling i rettigheter, friheter og muligheter – og en sterk tiltro til at en slik likestilling også vil føre til en større kulturendring hvor ‘meget som er skakt og vrangt [vil] bli rettet på, og at [...] mann og kvinne styrer samfund og hjem sammen’».^[5] NKF fikk i hennes ledertid ny formålsparagraf om å «virke for kvinners fulle likestilling med menn i stat og samfund» gjennom systematisk arbeid for «innflytelse på lovgivningen, og samarbeid med myndighetene». Bonnevie sa at NKF skal arbeide for løsninger som er til beste for alle kvinner og samfunnet, «være kapteinen som holder stø kurs» i likestillingskampen og «trekke opp hovedlinjene som skal følges og søke å få regjering, storting og kommunestyrer til å gjennomføre de reformer som er påkrevd».^[6]^[7]

Politisk engasjement

Som forfatter, aktiv debattant og en sentral leder i både Norges Venstrekvinnelag og Norsk Kvinnesaksforening bidro hun til å vekke nytt liv i kvinnesaksbevegelsen. I 1936 ble hun valgt til leder i Norsk Kvinnesaksforening, og innledet en fornyelse og revitalisering av foreningen, som hadde vært preget av lav aktivitet i flere år. Hun var NKF-leder til 1946. Bonnevie stod for en klart progressiv likestillingslinje. Andreas H. Hvidsten skriver at «Bonnevies liberale standpunkt kan oppsummeres som likestilling i rettigheter, friheter og muligheter – og en sterk tiltro til at en slik likestilling også vil føre til en større kulturendring hvor ‘meget som er skakt og vrangt [vil] bli rettet på, og at [...] mann og kvinne styrer samfund og hjem sammen.’ Dette ble også i stor grad NKFs standpunkt.»^[5] Bonnevie erklærte at Norsk Kvinnesaksforening skal «være kapteinen som holder stø kurs» i likestillingskampen og «trekke opp hovedlinjene som skal følges og søke å få regjering, storting og kommunestyrer til å gjennomføre de reformer som er påkrevd».^[6]^[7] Hun mente at en kvinnesaksorganisasjon gjerne kunne være en «elitetropp», bare den arbeider effektivt.^[8]

Fra 1910 publiserte hun artikler om norsk og fransk litteratur, og var en tid leder av Kristiania Læseforening for Kvinder, og fra 1920-årene skrev hun også om kulturelle og politiske emner. I 1928 utga hun den første sitatsamling på norsk, Ord som lever. Engasjementet for kvinnesak ble for alvor vekket da Oslo kommune i 1928 besluttet at gifte kvinner ikke lenger skulle ansettes i kommunen, og at kvinner som var gift med en mann som hadde arbeid skulle være de første til å bli sagt opp ved innskrenkninger. I 1932 utgav hun sin første og mest kjente bok, Ekteskap og arbeide.

I resten av sitt liv kjempet hun, i skrift og tale, for kvinnesaken. Hun var tidlig ute med å se hvilke reformer som var nødvendige for at kvinner skulle kunne delta i yrkes- og samfunnslivet på lik linje med menn, slik som barnehager, daghjem og mulighet for deltidsarbeid. Den viktigste reformen hun foreslo var lønnsreformen, som ville innebære lik lønn for begge kjønn, og et eget forsørgertillegg etter antall barn, betalt av lønningsmassen. Hun fremmet sitt reformforslag gjennom sin mindretallsinnstilling som medlem av barnetrygdkomitéen (1934–1937). Etter vervet i barnetrygdkomitéen ble hun aldri siden oppnevnt i noen offentlig komité eller utvalg. I 1956 la hun frem et privat lovforslag som bygget på mindretallsinnstillingen sin fra 1937. Forslaget ble aldri behandlet i Stortinget.

Politisk var Margarete Bonnevie forankret i Venstre. Hun startet sitt engasjement i Venstrekvinnelaget og var medstifter og medlem av interimstyret i landsforbundet Norges Venstrekvinnelag fra 1927.^[9] Hun var nestleder i Venstrekvinnelaget i Oslo og Aker fra 1934^[10] og leder fra 1936. Fra 1934 var hun vararepresentant for partiet til Oslo bystyre. Bonnevie var engasjert i humanetikk, og uttalte at «jeg har prøvd å bygge mitt livssyn på rasjonell tenkning og på troen på en størst mulig utvikling av ekte menneskelige verdier».^[11] I 1956 var hun med på stiftelsen av Human-Etisk Forbund, og satt i styret frem til 1958. Etter at NKF overtok Landskvindestemmeretsforeningens medlemskap i International Alliance of Women (IAW) var Bonnevie medlem av IAWs internasjonale styre fra 1939 til 1949, da hun ble etterfulgt av Eva Kolstad.^[12]

Familie

Hun var datter av høyesterettsdommer, Høyreleder og stortingsrepresentant Ole Larsen Skattebøl (1844–1929) og Karen Christine Poppe Rømcke (1854–1932).^[13] Hun vokste opp i Hallingdal, og giftet seg i 1913 med høyesterettsdommer Thomas Bonnevie (1879–1960). Hun var utdannet fransk translatør og arbeidet 1906–1913 som fransk korrespondent i Norsk Hydro. Hun var mor til jurist og kvinnesakskvinne Grete Bonnevie (siden Grete Herseth).

Bibliografi

Ord som lever : En samling av norske og utenlandske citater og slagord – (1928)
Ekteskap og arbeide – sakprosa (1932)
Familiekrisen og botemidler mot den – sakprosa (1935)
Patriarkatets siste skanse – sakprosa (1948)
Fra mannssamfunn til menneskesamfunn – sakprosa (1957)
Forslag til lov om barnetilleggskasse for lønnstakere, fremsatt for Odelstinget 20. februar 1956 – sakprosa (1956)
Fra likestilling til undertrykkelse – sakprosa (1964)