Human-Etisk Forbund
Human-Etisk Forbunds hovedkontor i Oslo
Org.form		Forening/lag/innretning
Org.nummer		943762236
Stiftet		9. april 1956
Land		Norge
Hovedkontor		Oslo
Adresse		Brugata 19, 0186 Oslo
		Christian Lomsdalen (2021)
Medlemskap		International Humanist and Ethical Union[1] European Humanist Federation[2]
Nyhetsnettsted		Fri tanke
Ungdomsorg.		Humanistisk Ungdom
Grunnlegger(e)		Kristian Horn
Antall medlemmer		150 000[3][4] (2024)
Nettsted		human.no (nb)

Human-Etisk Forbund (HEF) er et livssynssamfunn stiftet av blant andre Kristian Horn 9. april 1956 i Oslo^[5][6] for å organisere tilhengere av det etiske tankesystem, og senere livssyn, kalt human-etikk. Horn er både organisasjonens stifter og utformet dens idégrunnlag, human-etikken. Human-etikken har etter 1990-tallet også blitt kalt livssynshumanisme og i dag omtaler forbundet sitt livssyn som humanisme (et begrep som også brukes med noe forskjellige definisjoner av andre livssynssamfunn og organisasjoner, herunder Humanistene og Nansenskolen).

Forbundet har 150 000 medlemmer over 15 år, og er, etter kristendom og islam, det tredje største^[7] tros- eller livssynssamfunnet i Norge utenfor Den norske kirke per april 2024^[8]. Organisasjonen er landsdekkende med fylkeslag i alle fylker og nær 120 lokallag^{[trenger referanse]}. Human-Etisk Forbund er tilknyttet den internasjonale humanistbevegelsens paraplyorganisasjon Humanists International (tidligere International Humanist and Ethical Union) ogEuropean Humanist Federation (EHF)

Forbundet organiserer humanister i Norge og jobber både for den enkeltes mulighet til å utøve sitt livssyn og for å bevege samfunnet i en humanistisk retning. En hovedaktivitet er organisering og gjennomføring av seremonier på et humanistisk grunnlag og arbeid for livssynslikestilling, tros- og tankefrihet og for tilrettelegging av mennesker med ulike livssyn skal leve gode i liv i et felles samfunn. Forbundet har i dag ca. 100 ansatte, hvorav om lag halvparten arbeider ved regionskontorene og resten i den sentral. (som holder til i Brugata 19).

Human-Etisk Forbunds hovedinntekter kommer fra offentlige tilskudd for medlemmene – en ordning som innebærer kompensasjon for (en del av) de skattemidler borgerne betaler til Den norske kirke – og seremoni- og medlemsavgift. Bare personer over 15 år kan bli medlem, selv om forbundet også mottar offentlig tilskudd for medlemmers barn (dersom medlemmene gir tillatelse til å søke om slikt tilskudd).

Forbundet publiserer informasjon og nyheter på human.no og utgir Fri tanke både som medlemsblad på papir (oppl. 68 500, per november 2015)^[9] og som nettavis.

Generalsekretær fra februar 2018 er Trond Enger, som etterfulgte Kristin Mile. Christian Lomsdalen ble på landsmøtet i 2021 valgt til styreleder.

I forbundets vedtekter, sist endret i 2007, heter det blant annet:

«§ 1 Formål

Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet vil arbeide for å videreutvikle humanismen og bidra til at mennesker kan praktisere sitt humanistiske livssyn.

§ 2 Humanisme

Humanismen er et livssyn som baserer sin virkelighetsforståelse og etikk på menneskelig fornuft og erfaring, rasjonell og kritisk tenkning, følelser og medmenneskelighet. Humanismen er uten religiøse forestillinger.

Humanismen setter mennesket i sentrum. Humanismen har som mål å fremme selvstendighet, frihet og ansvar, og å gi alle mennesker mulighet til å utvikle dette.

I det humanistiske livssyn inngår en forpliktelse overfor menneskerettighetene som uttrykk for sentrale verdier og idealer. Menneskerettighetene er et godt vern for menneskelig verdighet og mangfold.»

Etter omfattende diskusjoner i organisasjonen fastsatte Human-Etisk Forbunds hovedstyre «Norsk humanistmanifest 2006» i november 2006. Manifestet utdyper formålsbestemmelsenes «definisjon» av det humanistiske livssynet og gir en kortfattet framstilling av humanismens grunnlag i dag, slik forbundet forstår dette.^[10]

I tillegg til seremoniarbeidet, bidrar Human-Etisk Forbund i den offentlige samfunnsetiske og livssynspolitiske debatten. Arbeidet for livssynsmessig likestilling står sentralt i forbundets virksomhet, og de avleverer en rekke høringsuttalelser til relevante myndigheter.

En viktig del av dette arbeidet består i å argumentere for avvikling av statskirkeordningen. Forbundet har ved flere anledninger fått lagt inn i Stortinget forslag til endring av Grunnlovens § 2. Gjennom den personlige oppnevningen av Bente Sandvig, mangeårig fagsjef i Human-Etisk Forbund, ble forbundet representert i Gjønnes-utvalget som utredet forholdet mellom staten og Den norske kirke, og som la fram sin utredning NOU: 2006: 2 Staten og Den norske kirke^[11] for Kultur- og kirkedepartementet i januar 2006.

Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon. Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den.

Forbundet har også konsentrert seg om livssynslikestilling i skolen og var sentrale i etableringen og utviklingen av «alternativt livssyn», et alternativ til kristendomsundervisningen som fikk stadig større oppslutning gjennom 70- og 80-tallet. Dette faget ble avviklet da KRL-faget ble etablert i 1997. Human-Etisk Forbund mente faget, som ble obligatorisk, krenket foreldrenes rett til å bestemme sine barns livssynsmessige oppdragelse. Forbundet anla, sammen med en gruppe foreldre, sak mot staten, men tapte i alle norske rettsinstanser. Flere av de klagende foreldrene innklaget da Norge for FNs menneskerettighetskomité og i november 2004 ble komiteens avgjørelse kjent: De klagende foreldrene fikk medhold og Norge ble pålagt å gjøre endringer i faget.

En annen gruppe foreldre innklaget Norge til Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Saken ble hørt i desember 2006 og kjennelsen kom i juni 2007: Foreldrene fikk medhold i at faget krenker Den europeiske menneskerettskonvensjonen fordi den obligatoriske undervisningen ikke er objektiv, kritisk og pluralistisk. Departementet har varslet at det på grunn av denne dommen kommer endringer i RLE-faget som skal gjelde fra skolestart i 2008.

Kunnskapsminister Øystein Djupedal oppnevnte Bostad-utvalget i mai 2006 for å gjennomgå formålet for skoler og barnehager. Utvalget skulle se på alle sider ved formålene, både med tanke på et mer helhetlig utdanningsløp og samfunnsutviklingen. Utvalget skulle også vurdere dagens formålsparagrafer. Human-Etisk Forbunds generalsekretær Kristin Mile ble oppnevnt til utvalget, som avla sin utredning i juni 2007.

Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon. Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den. (januar 2016)

Religionskritikken har også en sentral plass i forbundets virksomhet. Fra forbundets første tid var det kritikk av kristendommens dogmer og praksis som sto i fokus. I den senere tid har kritikk av islam, især i fundamentalistiske og politisert utgaver, fått en mer sentral plass.

Fra 1993 til 2014 drev Human-Etisk Forbund Humanistisk aksjon for menneskerettigheter i u-land (HAMU). HAMU formidlet innsamlede midler til bistands- og utviklingsprosjekter i Brasil, India, Nepal, Nigeria og Uganda. En stund var Frihetsaksjonen, som ble gjennomført første gang i 2004, sentralt i arbeidet for å samle inn penger.

Human-Etisk Forbund er knyttet til den internasjonale humanistbevegelsen gjennom medlemskap i International Humanist and Ethical Union og European Humanist Federation.

I tillegg til medlemsbladet Fri tanke utgir forbundet Humanist som er et tidsskrift for livssynsdebatt. Forbundet er også den største aksjonæren i Humanist Forlag.

Human-Etisk Forbund engasjerer seg for minoriteters menneskerettigheter som del av den humanistiske filosofien. HEF har engasjert seg mot rasisme, transfobi, homofobi, antisemittisme, islamofobi og hatefulle holdninger mot, konspirasjonsteorier om og diskriminering som rammer minoritetsgrupper generelt. HEF har blant annet satt fokus på «den alarmerende samlende kraften i det økende hatet og radikaliseringen rettet mot transpersoner».^[12] Landsstyret i HEF har uttalt at «å støtte transpersoner er humanisme i praksis».^[13]

Human-Etisk Forbunds landsmøte i 2005 vedtok at det skulle opprettes et eget landsdekkende humanistisk ungdomsforbund, og den 16. august 2007 ble Humanistisk Ungdom stiftet på Tjøme under en ungdomsleir i regi av Human-Etisk Forbund.^[14] Lars-Petter Helgestad ble valgt til organisasjonens første leder.^[15]

International Humanist and Ethical Youth Organisation er den internasjonale livssynshumanistiske ungdomsorganisasjonen der Human-Etisk Forbund og Humanistisk Ungdom også er medlem.

Human-Etisk Forbund er en partipolitisk uavhengig organisasjon og har medlemmer og tillitsvalgte med politisk tilhørighet i alle partier i Norge, med unntak av Kristelig folkeparti, viser de medlemsundersøkelsene som er gjennomført. Likevel viser disse undersøkelsene at sympatien med partier til venstre i det politiske spekteret er overrepresentert. Og i erkjennelse av at det er viktig å prege arbeiderbevegelsens livssynspolitikk ble Humanistiske sosialdemokrater stiftet av noen humanistiske arbeiderpartimedlemmer som også er aktive i Human-Etisk Forbund, i mars 2006. På tross av den «venstreorienterte» medlemsmassen har forbundet unngått å engasjere seg i spesielt venstreorienterte saker (som for eksempel mot EU og NATO, selv om dette har vært foreslått på noen landsmøter). Forbundets partipolitiske nøytralitet har likevel ikke forhindret klare standpunkter i en rekke samfunnsetiske spørsmål – og Human-Etisk Forbund har blant annet tatt avstand fra atomvåpen, engasjert seg for kvinnenes likestilling, homofiles rettigheter og flyktinger og asylsøkeres rettigheter, i tråd med forbundets forståelse av humanismen.

I tråd med engasjementet for full livssynsfrihet og livssynsmessig likestilling, var Human-Etisk Forbund en av initiativtakerne til livssynsdialogen i Norge på 1990-tallet. Denne aktiviteten resulterte i dannelsen av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, hvor Human-Etisk Forbund har vært aktivt med siden starten.

I tillegg til de nevnte internasjonale medlemskap, er Human-Etisk Forbund også med i en rekke norske organisasjoner, blant annet:

• NGO-forum for menneskerettigheter
• Forum for Utvikling og Miljø
• Norsk Organisasjon for Asylsøkere

Allerede seks år før forbundet ble dannet hadde Kristian Horn tatt initiativ til «borgerlig konfirmasjon», som første gang ble gjennomført i 1951. Etter hvert etablerte forbundet også seremonitilbud for gravferd og navngivning, kalt «borgerlig gravferd» og «borgerlig navnefest». I 2004 fikk forbundet også rett til å forestå vigsler.

På landsmøtet i 2005 ble det vedtatt å endre navnene på alle de seremonier som Human-Etisk Forbund arrangerer, fra «borgerlige» til «humanistiske». Forbundets seremonitilbud omfatter fra da av:

• Humanistisk navnefest
• Humanistisk konfirmasjon
• Humanistisk vigsel
• Humanistisk gravferd

Etter endringene i ekteskapsloven gjeldende 1. januar 2009 har HEF rett til å utføre vigsel både for likekjønnede og ulikekjønnede par.

Forbundets seremonier er tilgjengelige for alle som ønsker et seremonitilbud på et humanistisk grunnlag. Deltakelse i seremoniene innebærer ikke at man blir medlem i Human-Etisk Forbund. Av kapasitetsgrunner er det likevel stilt krav om at minst én i brudeparet er medlem.

Et voksende antall benytter de humanistiske seremoniene. I 2005 var det nærmere 11 000 konfirmanter. Det ble gjennomført 481 humanistiske ektevigsler i 2005. I 2006 ble det gjennomført 602.

Forbundet fikk på begynnelsen av 2000-tallet avslag fra regjeringen Bondevik II på en søknad om rett til å forestå partnerskapsinngåelser. Regjeringen Stoltenberg II endret en forskrift slik at HEF (fra 1. januar 2007) fikk rett til å forestå slik partnerskapsinngåelse, som det første livssynssamfunn i Norge. Denne retten bortfalt da ordningen med registrert partnerskap for likekjønnede par bortfalt i 2009 som følge av at ekteskapsloven ga likekjønnede rett til å inngå ekteskap på linje med heterofile par.

Human-Etisk Forbund ble stiftet 9. april 1956 i Oslo. Initiativtaker var Kristian Horn, som også var styrets leder de første 20 år. Han utformet i stor grad forbundets idégrunnlag. Forbundet hadde 254 medlemmer da det ble stiftet.

Fra 1966 ble det opprettet lokalavdelinger rundt om i landet. Landsmøtet, som er forbundets øverste myndighet, dannet i 1980 opptakten til en landsomfattende, representativ oppbygning av forbundet, med fylkeslag og lokallag under styring av et sentralstyre, hovedstyre fra 2005.

Forbundet markerte seg allerede fra starten i den offentlige debatten, men medlemstallet vokste langsomt. Først på 1970-tallet fikk forbundet flere enn 1 000 medlemmer og under Levi Fragells styreledelse passerte man 10 000 omkring 1980. Veksten har fortsatt siden og den var særlig sterk på 1980-tallet. I 1981 trådte lov om tilskott til livssynssamfunn i kraft, noe som ga Human-Etisk Forbund offentlige tilskudd per medlem (egentlig refusjon av «kirkeskatten»), formelt sett i samme størrelsesorden som de offentlige bevilgningene til kirkelige formål. Dette ga forbundet et solid økonomisk grunnlag til å profesjonalisere sin virksomhet. Den første generalsekretæren ble tilsatt i 1980. Det ble etter hvert etablert fylkeskontorer i alle fylker og den sentrale administrasjon vokste også jevnt.

Ifølge forbundet selv er Human-Etisk Forbund verdens største sekulærhumanistiske livssynssamfunn i forhold til innbyggertallet.^[16]

Kristian Horn var opptatt av å demonstrere at det var mulig å etablere en etikk for et anstendig liv også for ikke-religiøse mennesker. Han og andre sentrale forbundsmedlemmer arbeidet iherdig med å vise at det livssynet eller den etikken han gav navnet humanetikk var et fullgodt alternativ til de religiøst forankrede moralsystemene.

Likevel har religionskritikken hatt en sentral plass i Human-Etisk Forbunds virksomhet. I forbundets første tiår var det kritikk av kristendommens dogmer og praksis som sto i fokus. Mot slutten av 1980-tallet ble det kritiske søkelyset også satt på nyreligiøsitet, på New Age-bevegelsen og andre former for irrasjonalitet.^[17] Forbundets engasjement for kritisk tenkning har også resultert i kampanjen «Ingen liker å bli lurt», som førte til sterke motreaksjoner fra ekstreme miljøer.^[18] I de siste årene har kritikk av islam fått en mer sentral plass, gjennom forbundets advarsler mot især fundamentalistiske og politiserte utgaver av islam. Samtidig understreker forbundet at religionskritikken aldri må gå på bekostning av humanistiske verdier som religionsfriheten og menneskeverdet.^[19]

Til forbundets 50-årsjubileum ble det laget en faghistorisk framstilling av forbundets historie, Paul Knutsens Livet før døden. Human-Etisk Forbund 1956–2006.^[20] Den beskriver både sentrale sider ved den organisatoriske utviklingen og den livssynsmessige og livssynspolitiske utvikling av forbundet.

Styreledere:

• Kristian Horn (1956–1976)
• Levi Fragell (1976–1981)
• Hall Trøan Galaaen (1981–1983)
• Kari Vigeland (1983–1987)
• Steinar Nilsen (1987–1993)
• Karl-Henrik Nygaard (1993–1995)
• Lorentz Stavrum (1995–1998)
• Brit Nustad (1998–2002)
• Roar Johnsen (2002–2007)
• Åse Kleveland (2007–2013)
• Tom Hedalen (2013–2021)
• Christian Lomsdalen (2021-sittende)

Generalsekretærer:

• Fredrik Heffermehl (1980–1982)
• Levi Fragell (1982–1990)
• Kari Vigeland (1991–1992/1993)
• Lars Gunnar Lingås (1993–1997)
• Tove Beate Pedersen (1998–2000)
• Lars Gule (2000–2005)
• Kristin Mile (2006–2018)
• Trond Enger (2018-sittende)

Noen av veteranene i Human-Etisk Forbund har kritisert utviklingen som har skjedd i organisasjonen etter at den tidligere pinsevennen og legpredikanten Levi Fragell overtok sentrale verv i organisasjonen. To av barna til grunnleggeren Kristian Horn – den ene av dem, Kjell Horn, selv en medstifter og veteran i organisasjonen – har meldt seg ut av Human-Etisk Forbund og karakterisert organisasjonen som en sekt. Horn peker ut Levi Fragell som sentral premissleverandør for det han kaller «en negativ utvikling»^[21], og hevder at «Levi Fragell alltid har ønsket å lage en menighet eller sekt for dem som står utenfor religionen».^[22] I boken Svik. Fra humanetikk til humanisme (2008) kritiserer Kjell Horn også at HEF under Levi Fragells ledelse har forsøkt å bytte ut betegnelsen på forbundets livssyn, humanetikk, med det svært vanskelig avgrensbare ordet humanisme, som har en rekke andre betydninger. Forbundets stifter, Kristian Horn, gikk selv inn for humanetikk, fordi han mente humanisme var et for mange­tydig begrep. Kjell Horn argumenterer for at HEFs livssyn fortsatt bør kalles humanetikk og ikke humanisme. Også kristne humanister, blant annet Nansenskolens rektor Dag Hareide, har reagert på Human-Etisk Forbunds forsøk på å «annektere» ordet humanisme, og påpekt at humanismen er en strømning innen mange religioner og at ordet humanisme ikke kan brukes i Grunnloven og skolens formålsparagraf dersom Human-Etisk Forbund får annektere ordet.^[23]

I anledning Stortingsvalget 2021 la Human-Etisk Forbund ut en rangering av de ulike partienes partiprogram forhold til sikring og forvaltning av menneskerettighetene.^[24] Rangeringen ble kritisert av enkelte medlemmer av organisasjonen for å ta politisk standpunkt og fordi noen av de som laget rangeringen hadde tidligere partipolitisk bakgrunn, selv om dette hadde blitt oppgitt ved publisering.^[25] Human-Etisk Forbund fjernet senere rangeringen fra sine nettsider.^[26]

Human-Etisk Forbund deler ut Humanistprisen.

• Humanisme
• Livssynssamfunn
• International Humanist and Ethical Union
• Humanistforbundet
• Den Norske Kirke

• Paul Knutsen: Livet før døden - Human-Etisk Forbund 1956–2006

• Human-Etisk Forbund – forbundets nettside
• Humanistisk Ungdom – ungdomsorganisasjonen
• Fri tankes nettutgave
• Humanists International - tidligere International Humanist and Ethical Union
• European Humanist Federation
• Young Humanists International
• Humanisterna – søsterorganisasjonen i Sverige