Manu Dibango

Manu Dibango
FødtOdilien Emmanuel Dibango
12. des. 1933[1][2][3]Rediger på Wikidata
Douala (Fransk Kamerun)[4][5][2][1]
Død24. mars 2020[6][7][1][2]Rediger på Wikidata (86 år)
Melun[8][3]
BeskjeftigelseKomponist, saksofonist, sanger, plateartist, musiker Rediger på Wikidata
NasjonalitetKamerun[6][2]
Frankrike[9]
GravlagtGrave of Manu Dibango[10]
UtmerkelserRidder av Æreslegionen (2010)[6]
All African Music Legend Award (2016)
Q127386693 (2024) (kildekvalitet: posthumt)[11]

Manu Dibango (egentlig Emmanuel N'Djoké Dibango, født 12. desember 1933 i Douala det som ble det selvstendige Kamerun, død 24. mars 2020 i Paris[12]) var en kamerunsk saksofonist. Manu Dibango var en svært variert artist og gav ut musikk i forskjellige stilarter, som soul, reggae, jazz, spirituals, blues og elektro.

Liv og virke

Bakgrunn

Dibango var via sin far medlem i den etniske gruppen yabassi, skjønt hans mor tilhørte folkegruppen duala.[13] Faren var statstjenestemann. Via Frankrikes marine ble jazzen kjent i hans hjemby i 1940-årene, og likeså annen vesterlandsk musikk.[14]

I 1949 ble han sendt til Frankrike for videregående studier og fikk dermed samtidig mer eksponering for tidens jazz, som blant annet Louis Armstrong. Skolens musikklærere lot den unge Dibango spille piano i ledige stunder.[15]

Karriere

I 1950-årene innledet Dibango et liv som omreisende musiker. Han bodde og framtrådte i land som Frankrike, Belgia (ikke minst i Brussel), Jamaica, Zaire, Elfenbenskysten og hjemlandet Kamerun. I 1960 var Dibango med på å starte det kongolesiske bandet African Jazz, ledet av Joseph Kabasele, og som han spilte med i fem års tid.[16]

Dibango fikk stor internasjonal oppmerksomhet i 1972, da han gav ut Soul Makossa. Albumet hadde ikke så meget egentlig «makossa-sound» i seg. Derimot klassifiseres singelen Soul Makossa iblant som den første discoinnspillingen.[trenger referanse] Sangen inneholder ordene makossa som betyr «(Jeg) danser» på hans morsmål duala. Melodien har influert flere popmusikkhiter, for eksempel Michael Jacksons «Wanna be startin' something», The Fugees' «Cowboys» og Rihannas «Don't Stop the Music».[trenger referanse]

Deretter fikk Dibango singelfremgang med blant annet «Seventies» og «Ibida».[16]

Dibango samarbeidet med mange forskjellige musikere. Det gjelder for eksempel Fania All-Stars,[16] Fela Kuti,[16] Herbie Hancock, Bill Laswell, Bernie Worrell, Ladysmith Black Mambazo, Don Cherry og Sly and Robbie[16]. I 1998 spilte han i albumet CubAfrica med den kubanske artisten Eliades Ochoa.

Ved siden av sin rolle som en av sin generasjons ledende jazzsaksofonister var Dibango også nattklubbeier, dirigent av orkestre og grunnlegger av et av de første afrikanske musikktidsskriftene.[16]

I 1989 kom hans selvbiografi Trois kilos de café, fem år sener oversatt til engelsk som Three Kilos of Coffee og forfattet sammen med den franske journalisten Daniell Rouard.

Dibango bosatte seg etterhvert i Frankrike. Der ble han i 1986 utnevnt til ridder av Ordre des Arts et des Lettres.[17]

Dibango døde 24. mars 2020 av covid-19.[12]

Referanser

  1. ^ a b c IdRef, IdRef-ID 029831202, besøkt 23. august 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d Autorités BnF, BNF-ID 12137495j, besøkt 23. august 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Fichier des personnes décédées mirror, Fichier des personnes décédées ID (matchID) ceTjBJqZUyVh[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 13435852X, besøkt 21. juli 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Biographical Dictionary of Afro-American and African Musicians[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c www.francetvinfo.fr[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Who's Who in France, Who's Who in France biografi-ID 42723[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Le Parisien, «« Une boucle est bouclée » : notre voyage à Château-Thierry avec Manu Dibango», besøkt 25. mars 2020[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.franceinter.fr[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.lemonde.fr, besøkt 30. mars 2020[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.uphf.fr[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b AFP (24. mars 2020). «Le saxophoniste Manu Dibango est mort des suites du Covid-19, annoncent ses proches». Le Monde (på fransk). 
  13. ^ Dibango 1994, s. 1.
  14. ^ Dibango 1994, s. 5.
  15. ^ Dibango 1994, s. 15.
  16. ^ a b c d e f Jackson, Leon. «"Artist Biography by Leon Jackson"». allmusic.com (på engelsk). Besøkt 5. august 2017. 
  17. ^ Dibango 1994, s. iv.

Litteratur

Eksterne lenker