Dibango var via sin far medlem i den etniske gruppen yabassi, skjønt hans mor tilhørte folkegruppen duala.[13] Faren var statstjenestemann. Via Frankrikes marine ble jazzen kjent i hans hjemby i 1940-årene, og likeså annen vesterlandsk musikk.[14]
I 1949 ble han sendt til Frankrike for videregående studier og fikk dermed samtidig mer eksponering for tidens jazz, som blant annet Louis Armstrong. Skolens musikklærere lot den unge Dibango spille piano i ledige stunder.[15]
Karriere
I 1950-årene innledet Dibango et liv som omreisende musiker. Han bodde og framtrådte i land som Frankrike, Belgia (ikke minst i Brussel), Jamaica, Zaire, Elfenbenskysten og hjemlandet Kamerun. I 1960 var Dibango med på å starte det kongolesiske bandet African Jazz, ledet av Joseph Kabasele, og som han spilte med i fem års tid.[16]
Dibango fikk stor internasjonal oppmerksomhet i 1972, da han gav ut Soul Makossa. Albumet hadde ikke så meget egentlig «makossa-sound» i seg. Derimot klassifiseres singelen Soul Makossa iblant som den første discoinnspillingen.[trenger referanse] Sangen inneholder ordene makossa som betyr «(Jeg) danser» på hans morsmål duala. Melodien har influert flere popmusikkhiter, for eksempel Michael Jacksons «Wanna be startin' something», The Fugees' «Cowboys» og Rihannas «Don't Stop the Music».[trenger referanse]
Deretter fikk Dibango singelfremgang med blant annet «Seventies» og «Ibida».[16]
Ved siden av sin rolle som en av sin generasjons ledende jazzsaksofonister var Dibango også nattklubbeier, dirigent av orkestre og grunnlegger av et av de første afrikanske musikktidsskriftene.[16]
I 1989 kom hans selvbiografi Trois kilos de café, fem år sener oversatt til engelsk som Three Kilos of Coffee og forfattet sammen med den franske journalisten Daniell Rouard.