Léon Arthur Elchinger

Léon Arthur Elchinger
FødtAuguste Léon Arthur Elchinger
2. juli 1908[1][2]Rediger på Wikidata
Soufflenheim
Død27. juni 1998[1][3][4]Rediger på Wikidata (89 år)
Strasbourg[4]
BeskjeftigelseKatolsk prest (1931–), katolsk biskop (1958–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Roman Catholic Bishop of Strasbourg (1966–1984)
  • titulærbiskop (1957–1966)
  • koadjutor (1957–1966) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversité de Strasbourg
NasjonalitetFrankrike

Léon Arthur Auguste Elchinger (født 2. juli 1908 i Sufflenheim ved Hagenau i Elsass i keiserriket Tyskland, død 27. juni 1998 i Strasbourg i Frankrike) var katolsk biskop av Strasbourg.

Liv og virke

Bakgrunn

Han kom fra en middelklassefamilie. Etter skolegang i Haguenau og Nancy studerte han katolsk teologi i Strasbourg og i Roma.

Prest

I Roma ble han ordinert til prest den 4. april 1931 og tok deretter doktorgraden i teologi og filosofi.

Etter å ha fullført studiehe ble han professor ved seminaret i Strasbourg og fra 1937 også militærprest. Etter at den tyske Wehrmacht invaderte Alsace i 1940, ble seminaret flyttet sammen med universitetet til Clermont-Ferrand, og ble der til krigsslutt i 1945. Etter å ha blitt utnevnt til leder for det katolske skolevesenet i bispedømmekurien ble kannik i 1947.

Koadjutorbiskop av Strasbourg

Han nle nominert til koadjutorsbiskop med etterfølgelsesrett den 17. mai 1957 etter anmodning fra biskop Jean-Julien Weber PSS. Pave Pius XII bekreftet dette den 26. oktober samme år og gjorde ham til titulærbiskop av Antandrus. Den 16. januar 1958 bispeviet Jean-Julien Weber ham; medkonsekratorer var erkebiskopen av Aix, Charles-Marie-Joseph-Henri de Provenchères, og erkebiskopen av Tours, Louis Henri Marie Ferrand.

På grunn av hans inngående kunnskap om tysk og fransk kultur, utnevnte kardinal Achille Liénart ham til forbindelsesbiskop til Den tyske bispekonferanse i 1962. Nå var han hovedsakelig engasjert i arbeidet med Det andre Vatikankonsil, der han deltok i alle fire sesjonene som konsilfader.

Biskop av Strasbourg

Med Jean-Julien Webers avgang 30. desember 1966, etterfulgte han ham som biskop av Strasbourg.

Den 16. juli 1984 innvilget pave Johannes Paul II hans aldersbetingede fratreden. I pensjonisttilværelsen virket han journalistisk og rapporterte jevnlig til media om datidens saker.

På den ene side var biskop Elchinger formet av sitt fransk-tyske opphav, og derfor anerkjente han den europeiske dimensjon ved politiske og teologiske beslutninger. Videre var han på grunn av hans konstante søken etter en Gud som står mennesket nær fylt med en «hellig uro» og aktivitet som ikke alltid ble anerkjent og verdsatt. Han var sterkt forpliktet på økumenikk.[5]

Léon-Arthur Elchinger ble også kjent for sine holdninger til homoseksualitet. Han kjempet kraftig mot homoseksuelle kjønnslige utfoldelser, og sa at pressgruppene «risikerte å forstyrre de dype kildene til det demokratiske samfunn» og at «oppmuntret unge mennesker til å miste interessen for overføring av liv».

Verker

    • Urgence du vrai, Cri d'un évêque - Mame, collection Religion
    • Je plaide pour l'homme - Fayard, collection Religion
    • Liberté d'un évêque - Éditions du Centurion
    • David contre Goliath aujourd'hui - Fayard, collection Christianisme
    • Risquer la vérité, les racines de l'avenir - Fayard, collection Christianisme
    • L'Âme de l'Alsace et son avenir - La Nuée Bleue
    • Paroles pour la France - Salvator

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

  1. ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID elchingera[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, BNF-ID 11901639s, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ fichier des personnes décédées[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Dictionnaire des évêques de France au XXe siècle[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Bernard C. Pawley: The Second Session and after, September. I: Andrew Chandler, Charlotte Hansen (utg.): Observing Vatican II. Cambridge University Press, 2014, ISBN 978-1-107-05294-9, S. 262 f.
  6. ^ catholic-hierarchy.org elch, lest 22. november 2022