Ludwik Hirszfeld (født 5. august1884 i Warszawa, død 7. mars1954 i Wrocław) var en polsk lege, bakteriolog og immunolog, og opphavsmannen til den polske immunologiskole og et nytt vitenskapsfelt, seroantropologien (studiet av blodtypenes forekomst). Sammen med Emil Freiherr von Dungern innførte han ABO-systemet for blodtyper.
Etter gymnasstudier i Łódź, dro Hirszfeld, som var jøde men etterhvert bestemte seg for å konvertere til katolisismen, til Tyskland for å studere medisin der. I 1902 begynte han ved Universitetet i Würzburg og fortsatte fra 1904 i Berlin, der han i tillegg til medisinen også fulgte forelesninger i filosofi.
Hans doktoravhandling, Über Blutagglutination, i 1907, tok utgangspunkt i temaet agglutinering. Hans habilitasjon (i en alder av 30 år) berørte områdene blodkoagulasjon og immunologiske prosesser.
Forskningskarriere
Under første verdenskrig arbeidet han for å bekjempe en enorm flekktyfusepidemi i Serbia. Etter at Polen på ny ble selvstendig i 1918, var han med på å grunnlegge Det statlige hygieneinstitutt i Warszawa. I 1926 habiliterte han seg for andre gang som bakteriolog og immunolog.
Under andre verdenskrig ble han sammen med andre jøder tvunget til å bosette seg i gettoen i Warszawa av de tyske nazistene. Der holdte han foredrag og drev med forskning. Takket være en vaksine fra professor Rudolf Weigl som han fikk smuglet over til gettoen fikk han helbredet flekktyfussyke.[trenger referanse] I 1942 klarte han å rømme fra gettoen og skjulte seg i huset til Marian Kenigs kone, Laura Kenigowa.
I 1945 reiste Hirszfeld til Wrocław og ble den første dekanus ved det medisinske fakultet ved universitetet der. I 1954 grunnla han i samme by Det polske vitenskapsakademis (PANs) Institutt for immunologi og forsøksterapi.
Han er mest kjent for sitt arbeid med blodgruppene, som han gjennomførte sammen med Emil Freiherr von Dungern i årene 1907–1911. De formulerte da lovene for blodgruppenes arv og innførte i 1910 betegnelsene 0, A, B og AB for de forskjellige blodgrupper, som i 1928 ble internasjonal nomenklatur. Senere betegnet Hirszfeld i Polen på egen hånd de såkalte blodundergruppene (A1 og A2 innen blodgruppen A). Uavhengig av Edmund Biernacki beskrev han blant annet de røde blodcellers sedimenteringsprosess. Han innførte i Polen også Rh-faktoren, og ble opphavsmannen til seroantropologiske undersøkelser.
Verker
Ludwik Hirszfeld: Konstitutionsserologie und Blutgruppenforschung, Berlin : Julius Springer 1928
Ludwik Hirszfeld: Probleme der Blutgruppenforschung, Jena : VEB G. Fischer, 1960
Ludwik Hirszfeld: Historia jednego życia (Geschichte eines Lebens), Czytelnik, Warszawa, 1946, Pax, Warszawa, 1967, 1989, Czytelnik, Warszawa, 2000, ISBN 8307027314
