Prix du meilleur film français du Syndicat français de la critique de cinéma (1956) Gullpalmen (1956) (for verk: The Silent World, vinner: Jacques-Yves Cousteau) Prix Louis-Delluc (1957) (for verk: Heisen til skafottet) British Academy Film Award for beste film (1975) (for verk: Dømt som forræder) United Nations Awards (1975) (for verk: Dømt som forræder) Gulløven (1980) (for verk: Atlantic City) National Society of Film Critics Award for beste regissør (1981) (for verk: Atlantic City) BAFTA for beste regi (1982) (for verk: Atlantic City) Gulløven (1987) (for verk: På gjensyn) Los Angeles Film Critics Association Award for Best Foreign Language Film (1987) (for verk: På gjensyn) Prix Louis-Delluc (1987) (for verk: På gjensyn) César-prisen for beste regissør (1988) (for verk: På gjensyn) David di Donatello for beste utenlandske manuskript (1988) (for verk: På gjensyn) César-prisen for beste film (1988) (for verk: På gjensyn) David di Donatello-prisen for beste utenlandske regissør (1988) (for verk: På gjensyn) César-prisen for beste manus (1988) (for verk: På gjensyn) BAFTA for beste regi (1989) (for verk: På gjensyn) David di Donatello-prisen for beste utenlandske regissør (1990) (for verk: May Fools) BAFTA Academy Fellowship Award (1991) Den europeiske filmprisen for beste manus (1988) (for verk: På gjensyn, tema for: 1st European Film Awards)[10] BAFTA César-prisen
Louis Malle (1932–1995) var en fransk filminstruktør som arbeidet både i Frankrike og USA.
Liv og virke
Bakgrunn
Malles kom fra en velstående familie.[trenger referanse] Hans foreldre var Françoise (født Béghin) og Pierre Malle.[11] Han fikk en katolsk oppfostring som kulminerte i studier ved en jesuittdrevet skole i Fontainebleau. Som 11-åring opplevde han en Gestapo-aksjon mot skolen, der de grep tre jødiske elever - hvorav én som var en bestevenn av ham - og en jødisk lærer. De ble deportert til Auschwitz. Skolens rektor, karmelittpresten Père Jacques, ble arrestet for å ha holdt sin hånd over dem, og ble sendt til konsentrasjonsleiren Mauthausen.
Senere fulge høyere studier ved Sorbonne, der han tok eksamen i statsvitenskap. Årene 1951-1953 lærte han seg film.
Louis Malles verker og oppdatninger stemte ikke alltid med de allmenne estetiske regler som den mode nye bølge stod for.[trenger referanse] I begynnelsen av 1960-årene ble Malle stadig mer kritisk til samtidige filmskapere og tok offentlig stilling mot selve idéen om en ny bølge.[12] De skiller som fantes mellom Malle og hans samtidige var typiske for en regissør som mange ganger er vanskelig å plassere.[trenger referanse] Av denna grunn er det ikke lett å trenge inn i Malles tvetydige relasjon til denne filmbevegelse.[trenger referanse] I stedet er det mer fruktbart å studere hvordan hans arbeide holdt seg innenfor og utenfor rammene for denne bevegelse.[trenger referanse]
Sin stilling som en av de ledende regissører i denne filmperiode oppnådde han med tidlige filmer som De elskende (1958) og Ta mitt liv (1963). På 1970-tallet kom han med ytterligere verk som Urolig hjerte (1971), Lacombe Lucien (1973) og Pretty Baby (1977). Fra midten av 1970-tallet var han bosatt i USA, der han fortsatte å regisserd/produsere en rekke kritikerroste filmer, blant andre Atlantic City (1980) og Min middag med André (1981).
Han vendte så tilbake til Frankrike, der han i 1987 spilte inn På gjensyn, en skildring av den tyske okkupasjonen av hjemlandet under andre verdenskrig. Hans siste film ble Vanya på 42. Street (1994).
Ved sin død ble han hyllet av president Jacques Chirac som «en av de mest strålende filmskaperne i Frankrike».[trenger referanse]
Malle var fra 1980 frem til sin død gift med den amerikanske skuespillerinnen Candice Bergen.
Utvalgte filmer
Den eventyrlige verden
Den eventyrlige verden (originaltittel Le Monde du silence) er en dokumentarfilm om livet i havet fra 1956 basert på oseanografenJacques-Yves Cousteaus bok av samme navn. Dette var Malles debut som instruktør. Han instruerte filmen sammen med Cousteau. Filmen er en av de første til å bruke undervannsfotografi til å vise havets dyp i farger.[trenger referanse] Den er opptatt om bord på forskningsskipet «Calypso» hvor filmteamet gjennom to år opptok mer enn 25 km film i Middelhavet, Persiabukta, Rødehavet og Indiahavet, hvor bare en tiendedel ble brukt i den ferdige filmen.[trenger referanse]
