3. klasse av Militærfortjenstkorset Det tyske kors i gull (1941)[5] NSDAPs partimerke i gull Jernkorsets Ridderkors med ekeløv og sverd (1945)[5] Jernkroneordenen Militærfortjenstkorset Karl Troop Cross Military Merit Medal (Austria-Hungary) Wound Medal (ukjent)[6] Tilleggsspenne til jernkorset Krigsordenen av det tyske kors Æreskorset Østfrontmedaljen[6] Wound Badge (1939) in Black (ukjent)[6]
Rendulic ble etter krigen dømt til 20 års fengsel for krigsforbrytelser, men straffen ble i 1951 omgjort til 10 år og han ble løslatt allerede samme år.
I 1938 ble Rendulic utnevnt til generalmajor, og da andre verdenskrig brøt ut tjenestegjorde han i Wehrmacht ved flere frontavsnitt, som Polen, Frankrike, Russland og Balkan. 26. juni 1944 ble han utnevnt til øverste sjef for den 20. bergarmé (20. Gebirgsarmee) i Finland og Norge etter generalløytnantEduard Dietl. Samtidig ble han utnevnt til generaloberst. Etter at Finland trakk seg ut av krigen den 4. september 1944, ledet Rendulic den tyske tilbaketrekningen i Nord-Finland (Lappland) og Nord-Norge.
Operasjon Nordlys
Den 4. oktober 1944 begynte den langvarige Operation Nordlicht («Operasjon Nordlys»). De tyske tropper var presset av russerne. I løpet av vinteren 1944–1945 trakk de seg tilbake til en linje på høyde ved Lyngen i Troms. Nord og øst for denne linjen ble «den brente jords taktikk» brukt. Alle mennesker nord for denne linje skulle evakueres, og alle hus brennes. De tyske styrkene prøvde å gjennomføre denne ordren blant annet med overraskelsesaksjoner. Likevel greide noen å gjemme seg i huler og gammer resten av krigen.
Den 18. desember 1944 ble Rendulic utnevnt til Wehrmachtbefehlshaber Norwegen (WBN). Det vil si øverstkommanderende for alle de tyske styrkene i Norge. Forgjengeren Nikolaus von Falkenhorst var blitt beordret tilbake til Tyskland.
Deportering og brenning av en hel landsdel, uten at det foreligger militær nødvendighet, er ifølge Haagkonvensjonen en terrorhandling mot sivile, en krigsforbrytelse, og skal straffes deretter.[9] Likevel ble Rendulic etter krigen frikjent for å ha nedbrent og rasert 1/5 av norsk område.[10]
I 1948 han idømt 20 års fengsel for krigsforbrytelser i Jugoslavia og i Finland i den såkalte gisselprosessen under Nürnbergprosessene, men straffen ble i 1951 omgjort til 10 år og 1. februar samme år ble han løslatt fra Landsberg fengsel. Han arbeidet senere som skribent og ga blant annet ut tre bøker.