Sveriges 25 Landskap. Blå fargetoner: landskap i Götaland, gule fargetoner: landskap i Svealand, beige fargetoner: landskap i Norrland.
Landskap i Sverige er historiske landsdeler som etter den svenske konstitusjonen av 1634 ikke lenger har noen politisk eller administrativ betydning. Landskapene kan på mange måter sammenliknes med de norske distriktene, til tross for at de norske distriktene aldri tidligere har hatt noen administrativ betydning.
I middelalderen fungerte mange landskap (også kalt «land») som selvstendige politiske enheter med egne lover. I Vasa-tiden ble landskapene til hertugdømmer og grevskap for at kongen skulle kunne legge til noen titler til kongetittelen sin. Kongens barn fikk også slike titler. For eksempel er kronprinsesse Victoria hertuginne av Västergötland. Landskapene fikk også egne våpen. På denne måten gav en inntrykk av at de alle var en slags småriker.
De tidligere oppgaver som tilhørte landskapene skjøttes nå av länene. Derimot anvendes termen landskap fortsatt i kulturelle og historiske sammenhenger, og landskapene har kulturelle og geografiske særtrekk som mange fremdeles identifiserer seg med. Sportens distriktsförbund anvender for eksempel oftere landskap enn län for sine inndelninger. (Og i årskurs 4 lærer svenske skolebarn om Sverige ved å studere ca. ett landskap per uke, og må da også lære hvilke län som inngår i landskapene.)
De to største kommunene i Sverige, Stockholm kommune og Gøteborg kommune, tilhører begge to landsdeler samtidig ettersom de har landskapsgrenser som går tvers igjennom kommunen. Stockholm kommune er delt mellom Uppland og Södermanland, og Gøteborg kommune er delt mellom Västergötland og Bohuslän. Størstedelene av befolkningen i disse to kommunene bor derimot i henholdsvis Uppland og Västergötland mens mindretallene bor i henholdsvis Södermanland og Bohuslän.
