Lappland er et landskap i øvre Norrland i Nord-Sverige. Landskapet grenser til Norge i vest, til Finland i nordøst, til de svenske landskapene Norrbotten og Västerbotten i øst, og til landskapene Ångermanland og Jämtland i sør. Lappland er Sveriges største landskap og utgjør drøyt en fjerdedel av Sveriges areal.
Lappland kalles noen ganger for «Europas siste villmark», og regnes som en del av den historiske og kulturelle regionen i Norden som er befolket av samer (Sameland).
Historie
Landskapet ble opprettet i 1752 gjennom grensesettingen av Lappmarken, og omfattet opprinnelig også store deler av Finland. Gjennom freden i Fredrikshamn i 1809, der Finland ble selvstendig, ble deler av landskapet skilt ut og utgjør idag det finske landskapet Lappland.
Svensk Lappland ble kolonisert relativt sent. Midt på 1700-tallet skal det ha vært bare 50 gårder i Lappland.[1]
Landskapet har inspirert en rekke forfattere, malere og andre kunstnere, deriblant Ernst Didring.
Geografi
Fjell
Lapplands vestlige grense går langs de skandinaviske fjellene og er for det meste et høylandsområde. I vest domineres landskapet av et fjellmassiv og i øst av høylandsplatåer.
Omkring 47 prosent av landskapets areal ligger høyere enn 500 meter over havet. Det høyeste punktet er den sørlige fjelltoppen til Kebnekaise, som med sine 2 104 meter også er Sveriges høyeste fjelltopp. Innenfor Lappland finnes også alle 12 fjelltopper i Sverige, som befinner seg mer enn 2000 meter over havet.
Dalføret Lapporten i Abisko er noen ganger brukt som symbol på inngangen til Lappland.
Innsjøer
Det er seksten større innsjøer i Lappland. Den største av disse er Torneträsk, som også er Sveriges syvende største innsjø og Skandinavias største fjellsjø.
