Lagtingsvalget 2019

31. august 2019
33 mandater på valg, 17 trengs for flertall
Valgdeltakelse	89,7 % av 37 827 stemmeberettigede
Sittende regjering	Aksel V. Johannesens regjering
Ny regjering	Bárður Nielsens regjering
‹ 2015  2022 ›

Lagtingsvalget på Færøyene 2019 ble avholdt den 31. august 2019, fire år etter forrige lagtingsvalg og knappe tre måneder etter det danske folketingsvalget. Valget ble utskrevet under Ólavsøka den 29. juli 2019 av regjeringssjef Aksel V. Johannesen.^[1] Det ble valgt 33 medlemmer av Lagtinget for inntil fire år. Hele Færøyene var én valgkrets. Kandidatene stilte på partilister, og kandidatkåringen ble avgjort ved personstemmer.

Aksel V. Johannesens sentrum-venstreregjering mistet flertallet i Lagtinget til de borgerlige partiene som hittil hadde sittet i opposisjon. Den politiske situasjonen hadde vært anspent. Regjeringen hadde slitt med å få sine forslag vedtatt i Lagtinget, og uenigheten om den svært viktige fiskeripolitikken hadde også delt regjeringspartiene.^{[2][3][4][5][6]}

Hovedstadsområdet ble tyngre representert enn i forrige periode, men en stor overvekt av dem representerte sentrum-venstrepartiene. De nordøstlige delene av Færøyene ble dårligere representert enn i forrige periode, men alle representantene herfra kom til gjengjeld fra de borgerlige partiene. Sandoy fikk ingen fast innvalgte lagtingsmedlemmer, og ble det første sysselet til å stå uten representanter i Lagtinget etter at Færøyene ble én valgkrets ved valget i 2008.^[7] Antallet kvinner som ble valgt inn i Lagtinget, sank fra ti ved valget i 2015 til åtte i 2019.^[8] Fire av de nye lagtingsmedlemmene var under 30 år.^[9]

Opposisjonspartiene avtalte allerede valgnatten å gå i regjeringsforhandlinger påfølgende mandag. I første møte gikk Fólkaflokkurin, Sambandsflokkurin og Miðflokkurin videre med et knappest mulig flertall i Lagtinget bak seg, mens Miðflokkurin ikke ønsket å gå i regjering med Sjálvstýri, som dermed forlot forhandlingene.^[10][11] Etter anbefalinger fra partilederne pekte lagtingsformannen på Bárður Nielsen fra Sambandsflokkurin som forhandlingsleder.^[12] Den 14. september underskrev Fólkaflokkurin, Sambandsflokkurin og Miðflokkurin en regjeringserklæring. Samme dag ble Bárður Nielsen innsatt som statsminister ved innsettelsesvedtak i Lagtinget.^[13] Jógvan á Lakjuni ble valgt til Lagtingets formann.^[14]

Følgende partier var allerede representert, eller samlet inn 800 velgererklæringer for å kunne stille liste:^[15]

Reglene for gjennomføring av nominasjonen bestemmes av hvert enkelt parti. Partiene hadde frist frem til 17. august å levere liste og melde inn eller trekke kandidater.^[19] Partiene nominerte til sammen 179 kandidater. En tredjedel av kandidatene var kvinner.^[20][21]

Syv sittende lagtingsmedlemmer søkte ikke renominasjon: Kári P. Højgaard, Bjørn Kalsø, Sonja Jógvansdóttir, Magni Laksáfoss, Helena Dam á Neystabø, Edmund Joensen og Joen Magnus Rasmussen.^[22] Kristin Michelsen var ekskludert fra Javnaðarflokkurin, men ble nominert på Sjálvstýris liste.^[23]

Oppslutning omsatt til mandater i Lagtinget (til sammen 33):

Valgresultat som kunngjort av allmennkringkasteren Kringvarp Føroya:^[44]

Parti		Stemmer	%	Mandater	+/–
	A – Fólkaflokkurin	8 290	24.54	8	+2
	C – Javnaðarflokkurin	7 480	22.14	7	–1
	B – Sambandsflokkurin	6 874	20.35	7	+1
	E – Tjóðveldi	6 127	18.14	6	–1
	H – Miðflokkurin	1 815	5.37	2	0
	F – Framsókn	1 559	4.62	2	0
	D – Sjálvstýri	1 157	3.43	1	–1
	K – Framtakið – fyri rættinum at velja kannabis	310	0.92	0	Nytt
	L – Føroyaflokkurin	167	0.49	0	Nytt
Totalt		33 779	100.00	33	0
Gyldige stemmer		33 779	99.56
Ugyldige stemmer		65	0.19
Blanke stemmer		85	0.25
Totalt antall stemmer		33 929	100.00
Stemmeberettigede/valgdeltagelse		37 827	89.70
Kilde: KVF