Kortsverd

Et kortsverd er en fellesbetegnelse på korte sverd. Begrepet brukes både om tidlige sverd fra antikken, før metallurgien tillot lengre klinger, og om senere korte klinger ment som sekundærvåpen i forhold til spyd og skjold, hellebard eller skytevåpen.^[1] Kortsverd kommer i mange utgaver, og det er glidende overganger mellom kniv og dolk på den ene siden og til langsverdene på den andre siden.^[2] Generelt vil et kortsverd være mellom 40 og 70 cm. De fleste kortsverd er ment for å stikke, men noen av de lengre og tyngre typene var utformet som huggvåpen.

Noen av de mest kjente typene av kortsverd inkluderer:

• Romerske gladius
• Vikingenes sax
• Tyske Katzbalger
• Grenadersabler
• Faskinkniver
• Samuraienes wakizashi
• Jaktsverd

Alle disse våpnene var ment brukt enten i nødstilfelle eller i en situasjon der hovedvåpenet var brukt opp eller kastet bort. Selv romerne som brukte sin gladius som et primærvåpen, gjorde det først etter at pilumene var kastet bort.^[3] Fordelen med kortsverd er at de er lette å bruke når formasjonene blir presset sammen eller når soldatene kjempet i tett kratt eller i smale ganger. I antikken forekom dette gjerne når falankser med sine lange spyd støtte sammen.^[4] Ulempen er den manglende rekkevidden.

I middelalderen og renessansen bar ofte langbueskyttere, landsknekter, pikenérer og også andre spesialgrupper kortsverd eller korte huggerter som reservevåpen i tilfelle de skulle bli angrepet direkte.^[5] Utover i 30-årskrigen var musketerer med luntelåsmusketter utrustet med tilsvarende korte sverd. I Japan hadde soldater utstyrt med spyd eller med lange nodachi-sverd gjerne en kortere wakizashi.^[6]

Etter hvert som skytevåpen ble mer effektive økte avstandene, og behovet for kortsverd forsvant eller funksjonen ble overtatt av bajonetter. Enkelte spesialavdelinger beholdt likevel kortsverd. I Norge hadde både grenadérer og jegere korte sverd gjennom hele Napoleonskrigen. En del kortsverd i bruk av artillerister og ingeniørsoldater på tidlig 1800-tall hadde imidlertid andre funksjoner. Selv om de kunne benyttes som våpen i nærkamp var deres primære funksjoner å være en type machete eller øks, for å gi kanoner skytefelt eller å rydde kratt for å anlegge veier og feltbefestninger.^[7]

2