Kenneth Arthur Noel Anderson
Kenneth Anderson i fly, Thibar i Tunisia 1943
Født		25. des. 1891[1] Chennai
Død		29. apr. 1959[1] (67 år) Gibraltar
Beskjeftigelse		Offiser
Embete		Liste over Gibraltars guvernører
Utdannet ved		Staff College, Camberley Royal Military College, Sandhurst Charterhouse School
Nasjonalitet		Storbritannia
Utmerkelser		8 oppføringer Military Cross Kommandørridder av Order of the Bath Øverstkommandant av Legion of Merit Storkors av Alaouite-ordenen Den britiske Johanniterorden Kommandør av Æreslegionen Etiopias stjerneorden Médaille Interalliée 1914-1918
Kenneth Arthur Noel Anderson på Commons

Kenneth Arthur Noel Anderson (født 25. desember 1891 i India, død 29. april 1959 på Gibraltar) var en britisk offiser under både den første og den andre verdenskrigen.

Han blir av ettertiden hovedsakelig husket som sjef for den første armé under Operasjon Torch, som var den allierte invasjonen av Tunisia. Han var en reservert karakter og han var ikke så godt likt hverken av sine overordnede, underordnede eller av sivile. General Dwight D. Eisenhower beskrev ham som «En stump person, som til tider var på grensen til ren uhøflighet».

Anderson ble født i India, som sønn av en skotsk jernbane-ingeniør, og han ble utdannet ved Charterhouse School og Royal Military Academy ved Sandhurst før han ble begynte ved Seaforth Highlanders i september 1911 som en fenrik. Han deltok i første verdenskrig og ble såret i slaget ved Somme på åpningsdagen, 1. juli 1916. Han brukte halvannet år å komme seg fra skadene. Han ble tildelt Military Cross for sin tapperhet under krigen. Han fikk rang som kaptein i juli 1919.

I 1918 giftet Anderson seg med Kathleen Gamble. Hun var eneste datter av Reginald Arthur Gamble og hans kone Jennie. Hennes bror var konstituert kaptein Ralph Dominic Gamble som var stasjonert i Coldstream Guards. Andersons militære karriere i mellomkrigstiden var aktiv. Han tjenestegjorde blant annet som adjutant for den skotske hæren mellom 1920 og 1924 og han ble forfremmet igjen mens han var stasjonert hos skottene. Han gikk på «Command and Staff College»-kurs i Quetta, der han tilsynelatende ikke hadde gjort det godt. Hans daværende overordnede, generalmajor Hobart, syntes det var tvilsomt at Anderson hadde kapasitet til å utvikle særlig mye.

Til tross for hans manglende erfaring i å lede store formasjoner i kamper fikk Anderson kommandoen over 1. britiske arme, som var en del av Operasjon Torch i november 1942. På denne tiden hadde en av dem som sannsynligvis skulle fått kommandoen, litt tidligere blitt utnevnt til øverstkommanderende i Midtøsten og den andre led av dårlig helse og var sykmeldt. Anderson og hans soldater rykket inn i Tunisia fra Algerie og hadde som hovedmål å innta Tunisia før aksemaktene var i stand til å bygge opp deres styrker og lansere et motangrep mot dem. Dette angrepet var i stor grad mislykket da de ble presset tilbake før de hadde kommet særlig lang.

Etter at andre verdenskrig var over ble Anderson militær kommandant og guvernør på Gibraltar fra 8. februar 1947 til 23. april 1952, hvor noen av hans mest kjente prestasjoner var å bygge opp nye hus for å kunne avlaste de alt for dårlige boforholdene som var der fra før og flere andre konstitusjonelle endringer i samfunnet.

Anderson ble forfremmet til general i juli 1949 og han pensjonerte seg fra militæret i juni 1952 da han hadde blitt gjort til ridder av den ærverdige Order of Saint John. Han bodde hovedsakelig i Sør-Frankrike på denne tiden. Hans siste år før han døde var fylt med tragedier: Hans eneste sønn døde i en aksjon på Malaya og hans datter døde også etter lang tids sykdom. Anderson selv døde som følge av kraftig lungebetennelse på Gibraltar i 1959. Han var da blitt 68 år gammel.