Han var gift med Gretchin og de fikk 15 barn sammen.
Liv
Funk var født i 1884 i Warszawa som sønn av en prominent dermatolog. Etter endt skolegang i Warszawa, studerte han biologi og kjemi hos Stanisław Kostanecki i Universitetet i Bern, Sveits, hvor han i 1904 tok doktorgrad i organisk kjemi. De neste årene arbeidet han ved Pasteurinstituttet i Paris, universitetet i Berlin og Listerinstituttet i London, hvor han forsket på årsakene til sykdommen beri-beri. I 1912 innførte han begrepet vitamin, da han oppdaget og isolerte det første vitaminet B1. Hans forskning gjorde det mulig å påvise dette vitaminet i forskjellige matvarer, som for eksempel melk eller gjær. Han forutsa at vitaminmangel kunne føre til sykdommer som rakitt, skjørbuk eller pellagra.
Under første verdenskrig flyttet Funk til USA hvor han ble statsborger i 1920, men kom tilbake til Polen igjen i 1923. I årene 1923-1927 var han direktør for det Statlige Hygieneinstitutt i Warszawa, og arbeidet blant annet med isoleringen av hormonetinsulin. Han forsket på effektene av vitamin B1 på karbohydratomsetningen og var den første til å isolere nikotinsyre (vitamin B3). Han fant Polen for politisk ustabilt og flyttet i 1927 til Paris hvor han startet sitt eget forskningsinstitutt Casa Biochemica. I 1927 reiste han til Paris, hvor han drev med undersøkelser på hormoner. I 1939, etter utbruddet av andre verdenskrig, emigrerte han til USA. Mot slutten av sitt liv forsket han på årsakene til kreft. I 1940 startet han Funk Foundation for Medical Research i USA.
Bidrag til vitenskapen
Efter å ha lest en artikkel av hollenderen Christiaan Eijkman som indikerte at mennesker som spiste brun ris var mindre mottagelige for å få beri-beri enn de som bare spiste det helt ferdigbehandlede produkt, prøvde han å isolere den substans som var ansvarlig, hvilket lyktes omkring 1912. Fordi substansen inneholdt en aminogruppe kalte han det for vitamine (vitamin). Det ble senere kjent som vitamin B1 (Thiamin). Han fremsatte hypotesen at andre sykdommer som pellagra, cøliaki og skjørbuk likeledes kunne helbredes med vitaminer.
Senere fremsatte han hypoteser om eksistensen av andre essensielle "nutrienter", som ble kjent som B1, B2, C og D vitaminer. I 1936 bestemte han den molekylære struktur av thiamin, selv om han ikke var den første som isolerte det. Han var den første som isolerte niacin eller vitamin B3.
