Vitaminer (latin: vita «liv») er essensielle stoffer som trengs i små doser. Vitaminene bidrar særlig i reaksjonene der næringsstoffene forbrennes. Begrepet ble innført av den polske biokjemikeren Kazimierz Funk, som oppdaget og isolerte det første vitaminet B1 i 1912. Siden de første vitaminene var aminosyrer, ble de gitt navnet vitamin (fra: "Vitale aminer")
Alle vitaminene
For mennesker finnes det 13 vitaminer, delt inn i to grupper: fire fettløselige vitaminer (A, D, E og K), og ni vannløselige vitaminer (åtte B-vitaminer og vitamin C).
De fettløselige vitaminene (A, D, E og K) kan lagres i kroppen hvis vi får mer av dem enn vi trenger.
De vannløselige (B og C) kan ikke lagres, og trenger derfor å bli tilført jevnlig. Hvis vi får for mye B- eller C-vitamin, blir overskuddet skilt ut i urinen.
Mangelsykdommer
Vitaminene ble oppdaget i arbeidet med å motvirke mangelsykdommer. Mangel på ett eller flere vitaminer over lengre tid, gir symptomer på alvorlige sykdommer – vitaminmangelsykdommer. Disse har vært kjent helt siden oldtidens Egypt, uten at de har visst årsakene bak dem[trenger referanse].
Oppdagelser som at appelsiner hindret skjørbuk (C-vitaminmangel) er viktige milepæler i medisinhistorien. Samene har tradisjonelt en liten beholder i beltet med tørkede blader av en plante med svært høyt innhold av C-vitamin[trenger referanse].
Vitaminmangelsykdommene er utryddet i Norge, men ensidig kosthold kan fortsatt føre til for lav tilførsel, og diffuse symptomer som tretthet, nervøsitet og dårlig tiltakslyst kan forekomme. Det er derfor viktig med sikringskost som inneholder nok av disse stoffene. Alternativt kan en ta vitaminer i tablettform. For de aller fleste har ikke ekstra vitaminer noen helseeffekt.[1]
Vitaminforgiftninger
Fettløselige vitaminer finnes hovedsakelig i fettholdige matvarer. Disse vitaminene blir fordøyd og oppsugd sammen med fettet. Overdoser av disse, kan gi forgiftninger. Derfor må en være nøye med doseringen av fettløselige vitaminer i form av tabletter eller konsentrater.
Dårlig nattesyn kan være et tegn på vitamin A-mangel. Ved langvarig mangel blir slimhinnene i hals, svelg og nesebor tørre, og en blir mer utsatt for infeksjoner. Øyets slimhinner blir også lett skadet, og vitamin A-mangel er i dag en vanlig årsak til blindhet i fattige land.
Tegn på overdose
Overforbruk av vitamin A kan forårsake kvalme, irritabilitet og tåkete syn. I tillegg kan håndflatene og fotbladene bli oransjeaktige hvis en person har fått for mye vitamin A. Vitamin A-forgiftning kan føre til veksthemming, hårtap og forstørret milt og lever i høy grad. Overdoser blant gravide kan gi skader på fosteret, og det kan være en sammenheng mellom for høyt A-vitamininntak og benskjørhet hos enkelte. Isbjørnlever har et ekstremt høyt innhold av vitamin A og er derfor giftig.
Retinol
Retinol er et annet navn på vitamin A, og det finnes bare i fettholdige matvarer fra dyreriket. Retinol får vi fra tran, lever, helmelk, fløte, ost, fet fisk, smør og margarin.
Karoten
De fleste typer grønnsaker, frukt og bær inneholder karoten, som blir omdannet til retinol i kroppen. Spesielt mye karoten er det i sorter med rødgul og mørkegrønn farge (gulrot, spinat, brokkoli, salat og paprika). Røykere bør være forsiktig med inntak av betakaroten i større mengder (kosttilskudd), da det er påvist at røyk og betakaroten sammen kan være cancerogent (kreftfremkallende).
Anbefalt dosering av vitamin A er 0,8–1 mg daglig.
En barneskje tran daglig, gir ca. 0,25 mg. Tradisjonelt norsk kosthold gir rikelig med vitamin A.
For små barn er det viktig å passe på hvor mye vitamin A man inntar. Et produkt som Sana-sol gir 0,5 mg vitamin A pr dagsdose. Så om man kombinerer en skje tran, og en skje Sana-sol, er man allerede oppe på et høyt nivå, faktisk opp i mot anbefalt maksdose.
Anbefalt døgndose tran: 5 ml tran. Inneholder 0,25 mg vitamin A.
Vitamin D
Vitamin D(kalsiferol) er nødvendig for bygging og vedlikehold av benstruktur og tenner. Vitamin D sørger også for at kalsium frigjøres til blodet, noe kroppen er avhengig av. Synergien mellom vitamin D og kalsium er altså viktig. Vitamin D sammen med parathyroidhormonet, som produseres i biskjoldbruskkjertlene, sørger for absorpsjon av vitamin D i tarmen, hindrer tap av kalsium i nyrene og fremmer lagring av kalsium i benvevet.
Vitamin D (i kombinasjon med kalsium) er fra 2003 ett av de fire kosttilskuddene som anbefales av norske helsemyndigheter, blant annet i SLVs terapianbefaling [1] vedrørende kvinner i overgangsalderen. Bakgrunnen er ønsket om å forebygge benskjørhet (osteoporose).
Tegn på mangel
Mangel på vitamin D fører til redusert absorpsjon av kalsium fra tarmen. Dette rammer først og fremst barn, og kalles da rakitt eller engelsk syke. Symptomer på dette er at knoklene blir så myke at beina bøyer seg.
Tegn på overdose
For høyt inntak av vitamin D kan gi kvalme, oppkast, dårlig appetitt, brekninger, svakhet og vekttap.
Gode kilder
Vitamin D finnes særlig i tran, fet fisk (eks. makrell og sild), torskelever og torskeleverpostei, og noe også i smør og margarin. All norsk margarin og smør er tilsatt vitamin D. Ultrafiolette stråler fra solen danner også vitamin D når de treffer huden, men det er kun om sommeren at dette er en kilde av betydning i Norge. Siden så få matvarer inneholder vitamin D, og på grunn av vårt kalde klima, anbefales vitamin D-tilskudd i vinterhalvåret. Det finnes en rekke ulike kosttilskudd som inneholder vitamin D i en dose som dekker dagsbehovet.
Anbefalt dose
Barn og voksne bør ha et daglig inntak på minst 7,5 mikrogram vitamin D. Eldre som blir utsatt for lite sollys bør dessuten ta et daglig tilskudd med 10 mikrogram vitamin D.[2] 1 skje tran dekker det daglige behovet for vitamin D.
Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter.
