Kasimir Felix Badeni
Født		14. okt. 1846[1][2][3][4] Surochów[5]
Død		9. juli 1909[1][2][3][4] (62 år) Krasne
Beskjeftigelse		Politiker, jurist
Embete		Østerrikes ministerpresident Member of the Diet of Galicia and Lodomeria Member of Abgeordnetenhaus
Utdannet ved		Det jagellonske universitet
Far		Władysław Badeni
Barn		Count Ludwig Joseph Ladislaus Badeni
Parti		Den polske klubb
Nasjonalitet		Keiserdømmet Østerrike Østerrike-Ungarn
Utmerkelser		10 oppføringer Storkorset av Leopoldsordenen Storkors av Sankt Gregor den stores orden Æresborger av Kraków (1894) Jernkroneordenen Den røde ørns orden Stjerneordenen Den hvite elefants orden Sankt Aleksanders orden Den hvite ørns orden Den hvite ørns orden
Kasimir Felix Badeni på Commons

Kasimir Felix greve Badeni (også Kasimir Felix Graf von Badeni, født Kazimierz Feliks hrabia Badeni den 14. oktober 1846 i Surochów ved Jaroslau/Jarosław i Galizien i den polsktalende det av Østerrike-Ungarn, død 10. mars 1909 i Krasne ved Rzeszów) var en polsk jurist og østerriksk-ungarsk politiker. Han var statsminister i den østerrikske delen av dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn, Cisleithania, fra 1895 til 1897. Før han ble statsminister var han stattholder i Galizien fra 1888 til 1895.

Som statsminister innførte Badeni i 1896 en valgreform. Det ble opprettet en femte velgerklasse som omfattet alle mannlige statsborgere over 24 år. De gamle valgklassene var «storgodseiere», «byer», «handels- og næringskamre» og «landkommuner». Den nye klassen omfattet 72 av 425 mandater i det østerrikske parlamentet. Reformen styrket særlig sosialdemokrater og kristeligsosiale og førte til en fullstendig endring av det østerrikske partilandskapet.

Badeni gav 5. april 1897 en forordning som likestilte tysk og tsjekkisk som forvaltningsspråk i Bøhmen og Mähren. Den bestemte at offentlige myndigheter måtte svare på det språket den som henvendte seg til dem brukte, og videre at offentlig ansatte måtte beherske både tysk og tsjekkisk. I de 77 (av 216) tyske distriktene reiste det seg en proteststorm, siden de tyske tjenestemennene der sjelden behersket tsjekkisk (i mangel på tsjekkiskspråklige innbyggere), og dermed fryktet konkurransen fra tsjekkiskspråklige tjenestemenn som fra før behersket begge språkene godt.

Forordningen førte til protester i parlamentet og demonstrasjoner i Wien, Graz og Prag («Badeni-oppstanden»), som endte med at Badeni måtte gå av 28. november 1897. Språkforordningen ble delvis reversert av Badenis etterfølger Paul Gautsch von Frankenthurn og opphevet helt 14. oktober 1899.

• Kornauth, Friedrich Badeni als Ministerpräsident, Dissertation, Wien 1949
• Felkier, Artur Graf Kazimierz Feliks Badeni, Diplomarbeit Universität Wien, Wien 2002
• Neblich, Esther Die Auswirkungen der Badenischen Sprachverordnung von 1897, Tectum Verlag, Marburg 2002, ISBN 3-8288-8356-7
• Sutter, Berthold Die Badenischen Sprachenverordnungen von 1897, 1. Band, Böhlau Verlag, Graz 1960
• Tobolka, Zedenek Vaclav Graf Badeni und die Böhmen, Beaufort, Prag 1913