Storkors av Æreslegionen Presidentens frihetsmedalje (1984) Karlsprisen (1967)[7] Companion of Honour Offiser av Kristusordenen[8] Storkors av Den militære fortjenstorden med hvit distinksjon (1982)[9] Storkorset av Isabella den katolskes orden[10]
Joseph Marie Antoine Hubert Luns (1911–2002) var en nederlandsk politiker og diplomat, kjent som generalsekretær i Nato fra 1. oktober 1971 til 25. juni 1984.
Fra 1933 til 1936 var Luns medlem av Den nasjonalsosialistiske bevegelsen i Nederland, til tross for at de nederlandske biskoper hadde forbudt katolikker å bli medlemmer der. Til slutt forlot han den på grunn av sin motstand mot partiets antisemittisme. Han betegnet senere innmeldelsen som et utslag av ungdommelig uforstand.
Luns var utdannet jurist og ble ansatt i landets utenrikstjeneste i 1938. Under andre verdenskrig var Luns en sentral aktør i pro-vestlig etterretningsarbeid, og i perioden 1943/1944 var han tilknyttet den nederlandske eksilregjeringen.
I perioden 1952 til 1956 var han viseutenriksminister, før han selv ble utenriksminister i 1956 og tjenestegjorde under hele syv regjeringssjefer, fra Willem Drees til Piet de Jong i 1971. Politisk var Luns engasjert med å styrke det europeiske og det atlantiske samarbeidet, hvor en utvidelse av EF var et sentralt tema.
^abMunzinger Personen, Munzinger IBA 00000004969, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^abannuaire prosopographique: la France savante, oppført som Joseph Marie Antoine Hubert Luns, CTHS person-ID 117937, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
