Jacques Cartier (født 31. desember1491 i Saint-Malo i Bretagne, død 1. september1557 samme sted) var den franskeoppdageren som oppdaget Canada på vegne av den franske kronen. Cartier var fra Saint-Malo, som på den tiden var en av Frankrikes største sjøfartsbyer, drevet av kaprervirksomhet rettet mot britiske skip.
Cartier la ut på en ny reise 19. mai 1535 med tre skip og 110 menn. På denne reisen seilte han oppover St. Lawrence-elva til Huron-landsbyene Stadacona (omtrent der det nåværende Quebec ligger) og Hochelaga (Montreal). Her fikk han høre om et land lenger nord, kalt Sagyenay som skulle være fullt av gull. 23. mai 1541 la Cartier ut fra Saint-Malo på sin tredje reise. Denne gangen lette han etter Saguenay, men kom han aldri lenger enn til Hochelaga, der han måtte overvintre. Han returnerte til Frankrike året etter og tilbragte resten av livet sitt i Saint-Malo, der han døde i 1557.
Liv og virke
Bakgrunn
Hans foreldre Jamet Cartier og Geseline Jansart ble gift i 1428. Jacques var nummer to av fem søsken.
Cartier ble i 1519 som 29-årig gift med Marie Katherine des Granches, datter av chevalier Honoré de Granches, som var øverstkommanderende i St. Malo. På vielsesattesten stod det at Cartier hadde rang av overstyrmann i St. Malo. Hans ekteskap med Katherine var barnløst.
Oppdagelsesreiser
Cartier må ha gjennomført reisen over Atlanten før han trer inn i historien som kongelig utsendt. I hans notater vedrørende maismarker i området omkring Quebec kan man se at han har vært i Brasil idet han sammenligner maismarkene med et lignende sted i Brasil. Dessuten har han muligvis medbrakt en brasiliansk pike med seg til hjemmet idet det ble døpt en pike i 1528 ved navn Catherine av Brezil for hvem Cartiers kone stod gudmor.[4]
Det første kongelige reiseoppdrag
Første reise 1534.
I 1534, to år etter at hertugdømmet Bretagne var kommet i personalunion med Frankrike, ble han utsendt av den franske kongen Frans I for å lete etter gull og en vestlig sjøvei til India. På den tid trodde man det var mulig å finne en brukbar sjøvei til Orienten som man kalte Nordvestpassasjen.[trenger referanse] Ti år tidligere sendte Frans I Giovanni da Verrazzano på en lignende tur og man mener at Cartier kan ha deltatt på.[trenger referanse]
Cartier gikk først i land på halvøya la Gaspésie. Her reiste han et trekors som i 1934 blev utskiftet med et kors av granitt til minne om hans ankomst og oppdagelse av Canada.[5] På la Gaspésie møtte Cartier og hans folk en vennligsinnet indianerstamme ledet av en høvding ved navn Donnaconas. Indianerstammen der (irokesere) og var på fisketur der, kalte sitt område for «Kanata», som også brukes om en landsby.[trenger referanse] Dette ord var muligens inspirasjonen til at Cartier begynte å kalle landet for Canada.[6]
Han utforsket deler av det nåværende Newfoundland og østkysten av Canada, hvor han hørte rykter om en elv, som han trodde var Nordvestpassasjen.[trenger referanse] På denne reise bortførte han høvding Donnaconas sønner, Domagaya og Taignoagny, og tok dem med seg tilbake til Frankrike.[trenger referanse]
Annen reise
Annen reise 1535-36
Cartier la ut på en ny reise den 19. mai 1535 med tre skip, 110 menn og de bortførte guttene (som ble avlevert til foreldrene). På denne reisen seilte han opp langs St. Lawrence-elva til huronlandsbyene Stadacona (omtrent der hvor det nåværende Quebec ligger) og Hochelaga (Montréal). Her hørte han om et land lengre mod nord, Sagyenay, som skulle være fylt med gull.
Tredje reise
Den 23. mai 1541 stevnet Cartier ut fra Saint-Malo på sin tredje reise, denne gang i søken etter Saguenay. Han nådde imidlertid aldri lengre enn til Hochelaga, der han måtte overvintre. Besetningen ble så hardt rammet av skjørbuk, at det til sist bare var ti mann til å pleie de øvrige. Fra den opprinnelige befolkning hørte Cartier at et uttrekk fra tuja var en effektiv kur mot sykdommen. Dette reddet folkene.[trenger referanse]
Han vendte tilbake til Frankrike året etter og tilbrakte resten av livet i Saint-Malo, hvor han døde i 1557.
