Irokeserføderasjonen (haudenosaunee-konføderasjonen, også kjent som forbundet av fred og makt, fem nasjoner eller seks nasjoner) er en gruppe innfødte amerikanere. Den bestod av fem stammer: mohawkene, oneidaene, onondagaene, cayugaene og senecaene. En sjette stamme, tuscaroraene, sluttet seg til etter at de opprinnelige fem nasjonene var dannet. De blir ofte kalt irokesere, et begrep som noen medlemmer av gruppen regner som nedsettende.
Unionen av nasjoner ble etablert før betydelig europeisk kontakt ble opprettet, med grunnlov kjent som Gayanashagowa (eller «Fredens store lov») med hjelp av en minnegjenstand i form av forskjellige perler kalt wampum som har arvelig åndelig verdi. Wampum har feilaktig blitt sammenlignet med penger i andre kulturer. De fleste antropologer har tradisjonelt spekulert i at denne grunnloven ble opprettet mellom midten av 1400-tallet og tidlig på 1600-tallet. Men nylige arkeologiske studier har foreslått at føderasjonen ble dannet rundt 31. august1142, basert på en sammenfallende solformørkelse,[1][2] men ifølge haudenosaunee er den atskillig eldre.[2] Noen vestlige forskere har også foreslått at grunnloven ble skrevet med europeisk hjelp, selv om de fleste forkaster denne tanken som rasistisk.
De to profeteneHiawatha og «Den store fredsmekleren» hadde med seg en beskjed om fred til de krigende stammene. Stammene som sluttet seg til forbundet var Seneca, Onondaga, Oneida, Cayuga og Mohawk. Da de avsluttet de fleste interne kampene, ble de raskt en av de sterkeste styrkene i det nordøstlige 1600- og 1700-talletsNord-Amerika.
Ifølge legenden var en ond Onondagahøvding kalt Tadadaho den siste til å bli konvertert av Den store fredsmekler og Hiawatha, og han ble den åndelige lederen til Haudenosaunee. Denne hendelsen skal ha skjedd ved Onondagasjøen nær Syracuse. Tittelen Tadadaho blir fremdeles brukt av forbundets åndelige leder, den femtiende høvdingen som sitter med Onondaga i rådet, men han er den eneste av de femti som blir valgt av hele Haudenosauneefolket. Dagens Tadadaho er Sid Hill fra Onondaga.
Forbundet deltok i en rekke kriger mot franskmennene og deres irokesisk-språklige allierte, huronene. De la også mye press på Algonquian-folkene ved atlanterhavskysten og det som nå er regionen til det canadiske skjold. Det var heller ikke uvanlig at de kjempet mot de engelske koloniene også. På 1600-tallet har de også fått æren for å ha erobret og/eller absorbert de nøytrale indianerne og Erie-stammen i vest for å kontrollere pelshandelen, selv om andre grunner som oftest oppgis for disse krigene.
Ifølge Francis Parkman var irokeserne på sitt sterkeste 1600-tallet med en befolkning på rundt 12 000 mennesker. Forbundets tradisjoner lot de døde bli symbolsk erstattet gjennom «sørgekrigen», raid som var ment å ta fanger for å erstatte tapte medkjempere og ta hevn over ikke-medlemmer. Denne tradisjonen var vanlig for de innfødte folkene i nordøst og var svært forskjellig fra de europeiske bosetternes kampformer.
1700-tallet
Tuscaroraene flyktet nordover i 1720 fra den europeiske koloniseringen av Nord-Carolina og ba om å få bli den sjette nasjonen. Dette var en posisjon uten stemmerett, men som plasserer dem under beskyttelsen til føderasjonen.
Under krigen mot franskmenn og indianere sluttet irokeserne seg til britene mot franskmennene og deres allierte Algonquin, begge tradisjonelle fiender av irokeserne. Irokeserne håpet at det å hjelpe britene ville også gi dem fordeler etter krigen. I praksis sluttet få irokesere seg til kampene og i slaget ved Georgesjøen tok en gruppe mohawker og franskmenn en mohawkledet britisk kolonne i bakhold. Den britiske regjeringen utstedte en kongelig proklamasjon i 1763, etter krigen, som la restriksjoner på hvit bosetning bortenfor Appalachene, men dette ble stort sett ignorert av bosetterne og de lokale styresmaktene.
Mange tuscaroraer og oneidaer sluttet seg til amerikanerne under den amerikanske uavhengighetskrigen, mens mohawkene, senecaene, onondagaene og cayugaene forble lojale mot Storbritannia. Dette var den første store splittelsen blant de seks nasjonene. Etter en rekke vellykkede operasjoner mot pionérbosetningene, ledet av mohawklederen Joseph Brant og hans britiske allierte, reagerte USA med hevn. I 1779 beordret George Washington oberst Daniel Brodhead og general John Sullivan til å lede ekspedisjoner mot irokesernasjonene for å «ikke bare kjøre over, men ødelegge» den britisk indianske alliansen. Felttoget lyktes i å få slutt på britenes og indianernes evner til å gjennomføre ytterligere betydelige angrep på amerikanske bosetninger.
Føderasjonen underskrev i 1794Canandaigua-avtalen med USA. Etter den amerikanske uavhengighetskrigen forlot kaptein Joseph Brant og en gruppe irokesere New York for å slå seg ned i Canada. Som belønning for deres lojalitet mot britene, fikk de et stort landområde ved Grand River. Brants kryssing av elva gav det opprinnelige navnet til området: Brants ford. Innen 1847 begynte europeiske bosetter å slå seg ned i nærheten og gav landsbyen navnet Brantford, Ontario. Den opprinnelige Mohawk-bosetningen var på den sørlige kanten av dagens by ved et svært gunstig sted til å gå i land med kanoer. Før de fikk dette landområdet, eksisterte det ikke irokseserbosetninger i det området eller andre steder i det sørlige Ontario som strekker seg nordover og østover fra Ontariosjøen inn i Quebec rundt dagens Montréal. Omfattende kamper med huronene betydde konstant endring av territoriet i det sørlige Ontario mellom de to gruppene, lenge før europeisk innflytelse var til stede.
Tro
Deres nære kontakt med europeere fra et nokså tidlig tidspunkt gjør det ekstremt vanskelig å undersøke deres opprinnelige mytologi og religion, men kjernen i deres trossystem inkluderte et konsept om livet som en kamp mellom gode og vonde krefter. «All-faderen», en guddom som omfavnet alt, var formløs og hadde liten kontakt med mennesker. Åndene var i hele naturen og kontrollerte årstidenes endringer. Nøkkelfestivaler var sammenfallende med betydelige hendelser i landbrukskalenderen.
«Syvende generasjon» er grunnleggende i den store loven til Haudenosaunee (seks nasjoner) som krever at høvdingene vurderer hvilke innvirkninger deres avgjørelser får for den syvende generasjon.
Irokeserprofeten Handsome Lake, halvbror av Cornplanter, fikk i 1799 et syn og introduserte en ny religion til senecaene. Handsome Lakes religion blandet elementer fra kristendom, særlig kvekerne, med tradisjonell irokesertro, inkludert årstidsfestivalene. Rundt 5 000 mennesker følger fortsatt den nye religionen i dag.
Haudenosaunee
Det kombinerte lederskapet til nasjonene er kjent som Haudenosaunee. Det skal bemerkes at «Haudenosaunee» er begrepet som folket bruker om seg selv. Ordet «irokeser» har to potensielle opprinnelser. Haudenosaunee avsluttet ofte sine fortellinger med frasen «hiro kone». Hiro oversettes med «jeg har talt», kone kan oversettes på flere måter, det vanligste er «i glede», «i sorg» eller «i sannhet». «Hiro kone» hørtes for franskmennene ut som «iroke». En alternativ mulig opprinnelse til navnet skal ha kommet fra en fransk versjon av navnet huron (wendat), regnet som en fornærmelse og betyr «svarte slanger.» Irokeserne var fiender av huronene og algonquinene som var alliert med franskmennene på grunn av deres rivalisering i pelshandelen. Navnet «irokeser» kan også stamme fra baskisk-algonkinskpidginspråk, som utviklet seg da det fra 1540-tallet var nær kontakt mellom baskere og ulike indianerstammer i området rundt St. Lawrence. På dette pidginspråket het «drapsmann» hirokoa, fra baskiskhiltzaile med samme betydning. Da de senere møtte franske nybyggere og misjonærer, brukte de andre stammene betegnelsen om irokeserne, og franskmennene oppfattet dette som stammens navn, men stavet det iroquois, siden h faller vekk på fransk.[3]
Haudenosaunee betyr «folket av langhusene.» Begrepet skal ha blitt introdusert av Den store fredsmekleren da føderasjonen ble dannet. Symbolsk var Seneca vokterne av den vestlige døren i «stammenes langhus», og mohawkene var vokterne av den østlige døren.
Irokesernasjonens politiske enhet og demokratiske styresett har fått æren av noen som en av innflytelseskildene til USAs grunnlov. Men teorien er avvist av mange historikere, og er regnet av noen som myte. Historikeren Jack Rakove skriver at «de utfyllende nedtegnelsene vi har for grunnlovsdebatten sendt i 1780-årene har ingen betydelige henvisninger til irokeserne.» Forskeren Brian Cook skriver at «irokeserne antagelig hadde noe påvirkning på grunnlovens og det amerikanske demokratis utformere og utviklere sin tankegang, men kanskje indirekte eller til og med underbevisst... Men det motsatte er antagelig også riktig. Irokeserinnflytelsen er ikke så stor som (noen historikere) vil at den skal være, utformerne la rett og slett ikke vekt på eller forstod mye av irokeserkulturen, og deres innflytelse var europeisk eller klassisk, ikke helt av den nye verden.»
Fra Nord-Carolina, slo seg til mellom Oneidas og Onondagas
Note 1: Medlemmer av de opprinnelige fem nasjoner (fra vest til nord)
Note 2: Sjette nasjon (sluttet seg til i 1720)
Dagens befolkning
Det totale antallet irokesere i dag[når?] er vanskelig å fastslå. Rundt 45 000 irokesere levde i Canada i 1995. I folketellingen i 2000, hevdet 80 822 mennesker i USA å være av irokesisk etnisitet, mens 45 217 hevdet at de bare hadde irokesisk bakgrunn. Men stammeregistreringene i USA i 1995 talte bare rundt 30 000 totalt.
Haudenosaunee stammebefolkning
Sted
Seneca
Cayuga
Onondaga
Tuscarora
Oneida
Mohawk
samlede stammer
Ontario
3 970
14 051
17 603¹
Quebec
9 631
New York
7 581
448
1 596
1 200
1 109
5 632
Wisconsin
10 309
Oklahoma
2 200²
Kilde: Iroquois Population in 1995 av Doug George-Kanentiio[1]
Innenfor hver av de seks nasjonene er menneskene delt opp i et antall klaner. Antallet klaner varierer fra nasjon til nasjon, for tiden mellom tre og syv, med totalt ni forskjellige klannavn.
Irokeserne har et representativ styresett kjent som Storrådet. Hver stamme sender høvdinger som fungerer som representanter og tar avgjørelser for hele nasjonen. Antallet høvdinger har aldri forandret seg, og er som følger:
