Melodiene er både melankolske og energiske, tekstene litterære og tankevekkende, og tidvis også humoristiske, mens framføringene er inderlige og teatralske. Brel regnes fortsatt som en mester innen chanson, den franske visetradisjonen.[14]
Liv og virke
Ungdom
Ved 15 års alder lærte Brel seg å spille gitar. Han hoppet av skolen tidlig og begynte i stedet å arbeide på sin fars kartongfabrikk, der han imidlertid ikke trivdes.
Karriere som musiker
Den fransk-belgiske trubaduren Jacques Brel ble med sine melankolske og inderlige viser svært populær både som låtskriver og scenekunstner. Han skal aldri ha framført annen musikk enn sin egen.
Foto: 1962
I 1953 flyttet Brel til Paris for å begynne på sin musikalske løpebane. Han fremførte sine sanger på ulike klubber og kroer rundt om i byen. Han beveget seg mellom forskjellige musikkstiler; blant annet folkemusikk, jazz og kabaret.
Hans første sang som ble kjent for et bredere publikum var «Quand on n'a que l'amour» som han skrev i 1956. Brel skrev nesten utelukkende på fransk, men en av sine mest populære sanger «Marieke» skrev han på flamsk i 1961 da han også gjorde en nederlandsk versjon av «Ne me quitte pas»: «Laat me niet alleen».
Brel ble internasjonalt kjent da to av hans sanger ble innspilt i en meget fri engelsk-amerikansk oversettelse, som «If You Go Away» og «Seasons in the Sun», framført av Rod McKuen 1964-1965.
Brel turnerte flittig og skrev mange populære sanger, for eksempel «Ne me quitte pas», «Le plat pays» og «Amsterdam», fram til 1967, da han meddelte at det var slutt på konsertene. Han ville isteden vie seg til film, og medvirket i flere forskjellige prosjekter, både som skuespiller og regissør.
I franskspråklige land var Brel også en vellykket skuespiller med roller i ti filmer. Han regisserte selv to filmer, en av dem, Le Far West, ble nominert for Gullpalmen ved filmfestivalen i Cannes i 1973.[15]
Brel giftet seg med Thérèse «Miche» Michielsen i 1950 og paret fikk tre barn. Han hadde også et romantisk forhold til skuespilleren og danseren Maddly Bamy fra 1972 og til sin død i 1978.
De siste årene
I 1975 seilte Brel til Marquesasøyene og steg i land på øya Hiva Oa. Der skrev han mange nye sanger, blant annet «Les Marquises» som handler nettopp om sørhavsøyene. I 1977 innspilte han i Paris sin siste plate med sanger han hadde skrevet på øya.
9. oktober 1978 døde han av lungekreft. Brel var hele sitt voksne liv storrøyker og ble begravd på Hiva Oa, noen meter fra kunstneren Paul Gauguin.
.jpg)
