Roggeveen gikk først på hjemstedets latinskole og studerte deretter juss ved Universitetet i Harderwijk. Han giftet seg med Marija Margaerita Vincentius (død oktober 1694).
Karriere i Det nederlandske ostindiske kompani
I 1706 begynte han i Det nederlandske ostindiske kompani. Mellom 1707 og 1714 var han som Raadsheer van Justitie i nederlandsk Batavia (i dag Jakarta). Der giftet han seg med Anna Adriana Clement, men hun døde kort tid etter. I 1714 vendte han tilbake til Middelburg i Zeeland.
Ekspedisjon til Stillehavet
Roggeveen utarbeidet en plan for en handels- og utforskningsekspedisjon til Stillehavet. Ekspedisjonen skulle lete etter Davis land, det ukjente Terra Australis, og søke etter en vestlig sjøveg til krydderøyene. Han fikk støtte for planen fra Vestindisk kompani og la i 1721 ut fra øya Texel med de tre skipene «Africaansche Galei», «Arend» og «Theinhoven».[9]
Ekspedisjonen var innom Juan Fernández-øyene og kom 5. april 1722 til Rapa Nui, som ble kalt Påskeøya fordi oppdagelsen ble gjort påskedag. Roggeveen oppgis gjerne å være den som først fikk øye på Påskeøya, men det var trolig heller kaptein Roelof Rosendaal på «Afrikaansche Galei».[10][11]
Ekspedisjonen utforsket deretter Tuamotuøyene, der Apataki, Arutua, Tikei og Makatea ble besøkt.[12]. «Africaansche Galei» forliste ved Takapoto i Tuamotuøyene, der fem av mannskapet ble igjen.[9] Vraket ble en kilde til metall for polynesierne.[13] På Makatea åpnet ekspedisjonen ild mot folk på stranden og ti av mannskapet ble deretter drept av innbyggerne på land.[9] Ferden gikk videre til Selskapsøyene. Deretter ble Samoaøyene utforsket. Der ble ekspedisjonens deltakere de første europeerne til å finne Ta'u, Olosega, Ofu, Tutuila, Rose, Swains og Upolu.[12]
Fra Batavia ble Roggeveen sendt tilbake til Nederland, der han anla sak som til slutt endte med at det ble betalt erstatning for tap og utgifter ekspedisjonen hadde.[9]
Ekspedisjonsloggen ble utgitt på nederlandsk i 1838.[14] Historien om ekspedisjonen ble også utgitt på engelsk og fransk.[9]
^abcdef«Roggeveen, Jacob /1659-1729)», i Max Quanchi og John Robson: Historical Dictionary of Discovery and Exploration of the Pacific Islands, Lanham, Maryland: Scarecrow Press, 2005, s. 145–146.
^«First sighting», i Max Quanchi og John Robson: Historical Dictionary of Discovery and Exploration of the Pacific Islands, Lanham, Maryland: Scarecrow Press, 2005, s. 67.
^Loggen fra «Afrikaansche Galei» viser at øya kom i sikte klokken fem om ettermiddagen, se: John Flenley og Paul Bahn: Enigmas of Easter Island. Island on the Edge, 2. utgave, Oxford: Oxford University Press, 2003, s. 2.
^ab«Pacific Islands and Their First European Visitors», i Max Quanchi og John Robson: Historical Dictionary of Discovery and Exploration of the Pacific Islands , Lanham, Maryland: Scarecrow Press, 2005, s. xxi, xxii og xxiv.
^Fischer, Steven Roger: A History of the Pacific Islands, 2. utgave, Palgrave Macmillan, 2013, s. 99.