Italiensk mynde (FCI #200) er en småvokst hunderase av myndetypen, med opprinnelse fra Italia. Den er nært beslektet med tradisjonelle mynder og fårehunder, men kun fjærnt beslektet med urmynder og podencoer.[2] Fra renessansen finnes en rekke malerier der slike småvokste mynder inngår som dekorative elementer, spesielt i forbindelse med kvinneportretter.
Opprinnelse og alder
Italiensk mynde (hann)
Noen mener at typen kan ha oppstått fra småvokste greyhound-lignende mynder. Mange oppdrettere liker å hevde at den vesle italienske mynden opprinnelig oppsto i områdene mellom Hellas og Tyrkia for omkring 2 000 år siden, men dette er en teori som aldri har latt seg bevise. Moderne forskning antyder snarere at dette er en moderne hunderase.
Italiensk mynde regnes å ha oppstått i Italia, som også er rasens hjemland. I Italia kalles den liten italiensk mynde (av it.piccolo levriero italiano), fordi det faktisk finnes flere mynder med opprinnelse i Italia og betegnelsen levriero italiano refererer egentlig til en mye større mynde - levriero meridionale (søritaliensk mynde), som regnes til urmyndene.[2] I tillegg finnes levriero sardo (sardinsk mynde) med opprinnelse på Sardinia.
Den moderne italienske mynden er imidlertid skapt av kontinentale oppdrettere, med hovedvekt på italienske, østerrikske og tyske linjer. Rasen ble først anerkjent av den amerikanske kennelklubben i 1886. Som mynde er den middels populær, også i Norge.
Utseende, anatomi og fysikk
Hunden er korthåret, langbent og kvadratisk, og minner om en greyhound i miniatyr. Pelsen kan være sort, grå, skifergrå eller gul (isablla) i alle nyanser. Hvitt er tillatt på brystet og potene.
Dette er en livlig, grasiøs og lynhurtig hund - en typisk mynde på alle måter, som står godt på egne bein. Dens lette bevegelser og mangel på dverghundpreg gjør bildet av grasiøs eleganse nærmest fullkomment.
Bruksområde
I Frankrike og Tyskland har rasen blitt brukt til hetsjakt på småvilt, ofte sammen med jaktfalk. Hundene skal, til tross for størrelsen, være dyktige jakthunder den dag i dag. Ingen vet om rasen opprinnelig var avlet for jakt eller sosiale formål, men den ble trolig brukt til begge. I dag er den først og fremst en meget hendig familiehund, men den har også en rekke kvaliteter innen hundesport. Den er også ofte å se som utstillingshund.
Lynne og væremåte
Den kan være litt reservert overfor fremmede og passer kanskje dårlig for familier med små barn, dersom de ikke har rukket å lære seg å respektere hunder. Hunden regnes imidlertid som både snill og tålmodig, også med barn, så dette har nok mest med hundens skjøre anatomi å gjøre. Enkelte eiere overbeskytter disse hundene, men de klarer seg utmerket sammen med andre hunder.[3]
Referanser
^Note: Jakt med hurtig drivende hund er forbudt i en rekke land, blant annet Norge.
